Trampolinemoro

Ytterligere kommentarer burde egentlig være unødvendig, men vi benytter anledningen til å takke Onkel Arnljot som monterte trampolina, Bestemor Hedemarken som pirket ut igjen 14 fjærer som de små håpefulle hadde stappet inn i et plastrør og Bestefar Hedemarken som satt under trampolina med rød hyssing en hel ettermiddag for å få festet plastdekselet mellom trampolinestoffet og ramma.

Bare synd at jeg ikke har overføringsdingsen mellom mobiltelefon og PC for da skullle alle fått hørt trillende latter og hvinelde fryd fra begge ungene, samtidig. For de som kjenner den bråflotte familien skjønner at det faktum at unga morer seg ilag er et gedigent framskritt :)!

Mens Mamma var på fjelltur . . .

. . . så var lillebror og storesøster hos
bestemor og bestefar på Sunndalsøra.

Her koser Lillebror seg med rips.

Det gjør også storesøster.

Det ser ut til at de hadde det bra, og i følge
bestemor og bestefar var ungene eksemplariske.

Ramadan nærmer seg . . .

. . . og Bård bror og jeg har gjort noen nødvendige innkjøp.

2 river og drikke.

Guiness book of world records

Kl. er 10.30.
Bård bror og jeg er på vei til Doha.

Øvelse pågår.
Over 300 tomme busser er på vei fra
Doha til Mesaieed og tilbake til Doha.

De skal prøve å sette verdensrekord i antall busser etter hverandre
med 10 meters mellomrom på motorvei !!!

Noen busser hadde problemer med å holde seg på rekke,
mens andre hadde problemer med å bremse.

Resultatet ble noen knuste busser, både foran og bak.

Men stort sett gikk det greit.

Når rekordforsøket skal holde sted vet jeg ikke,
men da skal jeg holde seg unna . . .

Bevis på toppbestigning

Om det ikke akkurat er bevis på at vi var på toppen, så er dette i hvertfall bevis på at GPSen til Bestefar har vært på toppen av Galdhøpiggen.

Gress historie

Historien om gresstrået som ville bli til et tre.

To egyptere la ferdigplen hos oss i våres.

Den består av mange forskjellige gressarter.

Alt fra korte, brede, tynne til ruglete, knuppete, lange. . .
Et skikkelig mangfold av gress.

I starten klipte Marit plen med saks.

Deretter med en større saks, og da jeg begynte å

klippe plen ble det innkjøpt kantklipper.

Mellom veggen og motoren er det litt

vanskelig å komme til med kantklipper.

Der har et spesielt gresstrå "sett" sin sjanse
til å få oppfylle sin drøm og blitt til et tre.

I Norge kaller mange av oss det for ugress.
Her nede bør alt som greier å vokse
under slike forhold få lov til det.

Mvh Buddist Esop

Det går mot høst

I dag var det tydelige spor på at vi nå går mot en ny årstid. Det har regnet voldsomt i hele natt og vi hører at den lille bekken i Horrvika har forvandlet seg til ei elv. Dessuten er det nysnø på 14-1500 meter. Vi fyrer i peisen og tenker at vi skal kose oss innendørs i dag. Høsten er en flott tid!