Trening innendørs

Det nye treningsapparatet har flere brukermuligheter en det manualen viser. Storesøster bruker det som kombinert klatre -og turnstativ

Det HAGLER i Qatar !!!

70 mm med regn er årsnormalen i Qatar.

I dag kom hele den tilmålte beholdninger ganger 3 :-)

Historien:

Storesøster leker i bassenget bak i hagen.

Lillebror får mat inne.

Plutselig høres et hyl...

...så forandres det til roping

....også kommer latteren.

Hagel like store som erter kommer fra oven.

...deretter begynner det å regne og regne og regne.....

Ikke akkurat normalt her i Qatar.

Men vi koser oss :-)

:-)

Qatar på kryss og tvers

Stort sett dette var å se på den 5 timer lange turen på tvers av Qatar.
Pluss en god del oljerigger....

..og maaaange kameler (dromedarer)
"Kiss my hairy arab lips"


Gleden var enormt da de små håpefulle kunne storme ut av bilen og rett til havs.

Lillebror koser seg :-)

Etterpå ble det shoppingsenter, som vi etterhvert begynner å venne oss til med alt hva ungene kan drømme om. Lillebror med is og de lokale sprader i bakgrunnen.
Damene i svart kjole med full tildekning, mens mennene i hvit kjole med hodeplagg med to svarte ringer.

Livet går sin gang her nede

Livet går sin gang her nede i Midtøsten, med oppturer og nedturer. Dere har hørt lite eller ingenting fra oss siden vi kom til Qatar og flyttet inn i huset vårt her i Mesaieed. Åsaken er ganske enkelt at vi rett og slett ikke har internett her i huset og det ser ikke ut til at vi skal få det heller i oversksuelig framtid. Slik er det visst her nede. Andre som flyttet inn i oktober fikk internett i januar. Med den framdriften rekker vi kanskje å surfe litt på eget nett den siste måneden før vi drar herfra. Dette er egentlig en ganske typisk historie som viser hvordan livet er her nede. Man kan irritere seg grønn over at ting ikke fungerer, man har fått lovnader som overhode ikke innfris og alt er bare kaos. Men, hvis man bruker all energi på å irritere seg over slikt, må man bare pakke sekken og dra hjem igjen. Det er ikke mulig å leve her nede og ha innstilling om at ting skal være som hjemme i moderlandet. Egentlig en ganske nyttig erfaring, tror vi. I hvertfall i ettertid, selv om det kan være veldig frustrerende når man står midt oppe i det. Her har dere to versjoner fra livet vårt her nede.

Begge versjonene er sanne og viser spennvidden mellom totalt kaos og det spennende eventyret som vi opplever her nede.

Baksiden av medaljen:
Det er tørt og goldt overalt, ingen bombe det akkurat, men det er virkelig ingenting å hvile øynene på her nede. Ingen formasjoner i naturen, ikke noe vann, nesten ikke noe grønt. Alt er oppbygd av mennesker, hele landet er en gedigen byggeplass. Vi fikk endelig flyttet inn i huset vårt og oppdager at vi ikke har internett og får beskjed om at det kommer vi nok etter all sannsynlghet ikke til å få heller. Dessuten ligger huset vårt rett bak en kjempestor rundkjøring der det går anleggstrafikk omtrent døgnet rundt. En av forutsetningen for å få permisjon var at Marit skulle ta en del relevante kurs innen kommunalteknikk. Dette er ikke mulig uten internett. Ungene begynner etter hvert i barnehage, men det viser seg snart at den følger skoleruta og tar sommerferie den 11. juni og starter ikke opp igjen før i slutten av august. Dessuten er det altfor mange unger i forhold til areal til høsten så det snakkes om at det bare blir halve plasser til høsten. Dette, i sammenheng med at lovnaden om ”normal abeidstid” for Erlend plutselig har forvandlet seg til et ønske om å jobbe fra 07.00 til 19.00, seks dager i uka, gjør at vi føler at vi har dratt ned til et eventyr som ikke riktig er slik som vi ble fortalt det hjemme i Norge.

Solskinnshistoriene:
Foreløpig har det vært herlige temperaturere. Vi har til og med opplevd forfriskende regn. Varmt ja, men det er utrolig hvor fort det går an å venne seg til det. Nå koser vi oss ute i over tredve grader og synes det er helt supert. De voksne kan sitte ute på kvelden etter at unga har lagt seg i bare t-skjorte. Nå har vi fått hagemøbler også, så nå kommer vi til å kose oss i bakhagen om kveldene. Huset er kjempebra og veldig praktisk og her har vi både egen bakgård og innendørs lekerom. Marit har kommet i gang med trening på klubben og der er det også stor sosial aktivitet, som jentelunsj på torsdager. Miljøet her nede er veldig sosalt og inkluderende og man blir ønsket velkommen overalt. Ungene storrives i barnehagen og har fått mange nye venner. Det ryktes også at det muligens kan bli en løsnig på barnehageproblematikken til høsten uten at vi har fått noe mer konkret enn det. Begge ungene sover hele natt i egne senger på samme rom og ser ut til å sette stadig mer pris på hverandre, de leker stadig mer sammen også. Det er masse unger rundt her, bare i gate vår spretter det 10-14 unger rundt hver eneste ettermiddag. Unga storkoser deg med å leke med sand og vann. Lillebror har blitt en kløpper til å løpe barbeint i gata utenfor huset her og besøker alle naboer etter tur. Alle, både lokale og tilreisende blir lette sjarmert av de lyse små krøllene til disse små ulvene i fåreklær. Trafikken i rundkjøringa har avtatt betraktelig siden vi har flyttet inn (eller så har vi blitt immune…). Den skal etter sigende har blitt lagt om så nå er det sikkert noen andre som har nærkontakt med den. Vi oppdager også at ørkenen stadig har noen grønne lunger og oaser og begynner å synes den er riktig fin og spennende. Erlend gjør det han kan for å få til en ordning med en mer familievennlig arbeidstid og vi møter stor forståelse fra arbeidsgiveren han på dette så vi har stor tro på en løsning. Nå jobber han fra 07.00 til 15.00 og det er hele familien veldig fornøyd med. Dessuten har vi oppdaget nye fritidsaktiviteter som å besøke diverse lekeland på de ulike kjøpesentrene i distriktet.

Sykkeljenta

Familien Arabflot etter en handletur i lekeland

Dataekspert søkes

Vi skulle så gjerne hatt en teller på bloggen vår. Det hadde vært artig å sett om det i det hele tatt er noen innom her hos oss. Er det ved en tilfeldighet noen datakyndige som ser dette, vil vi bli veldig takknemmlige for innspill og gode råd.

Vi er ikke akkurat html-eksperter noen av oss, så vi vet ikke helt hvor vi i så fall skal sette inn koden heller...

Det går stadig framover

Vi starter dagen med en liten ekstra frokost før frokosten for å stagge den verste sulten hos villdyrene. Vi inntar den som en piknik med utsikt over Doha fra vårt hotellrom i åttende etasje.



Flyplassen er en av de nærmeste naboene og flyene kommer tett. Derfor er det helt naturlig at Lillebrors første ord var "fy".



I går hentet Erlend ut den nye bilen og det er denne vi skal ha under hele oppholdet. Den er kliss lik bilen til alle andre som jobber i Qatalum, så her gjelder det å pugge registreringsnummeret. Vi kjørte en liten tur gjennom ørkenen og kom fram til havet på den andre siden. Storesøster lo nesten hele veien; delvis på grunn av at pappaen aksellererte med kraftig motor (hun er ikke så godt vant stakkar og er glad hun kommer opp Modalen på vei til barnehagen hjemme over 60 km/t) og dels fordi det etterhvert gikk opp for henne at Qatar faktisk er en gedigen sandkasse. Vi har forsøkt å fortelle henne det hjemme i Norge, men hun har vært overbevist om at det bare var en røverhistorie fra vår side.



Det er på tide å begynne med rengjøring og klargjøring av huset. Siden flyttelasset med diverse leker ikke har kommet ennå, måtte vi innom en lekebutikk for å kjøpe noe som kunne sysselsette våre to håpefulle mens vi får gjort unna litt. 50 % av lekene fungerte når vi kom hjem fra butikken og vi bør vel være fornøyde med det.

"Hjemme" på hotellet er det fortsatt stas med all sanda.

Gutta boys har trukket seg tilbake og nyter skyggen på benken.

Vi har fantastisk flotte naboer (her på hotellet og etterhvert også i huset vårt) og det er stor stas for både Storesøster og Lillebror å ha noen større idealer å se opp til. De er kjempeflinke med unger i tillegg og er virkelig et lyspunkt for ungene her nede.

Vaskekjærringa er ferdig med rundvasken på kjøkkenet. Vet ikke hvor mange ganger jeg skiftet vann, men det var ganske mange ganger. Alt er sikkert like støvete igjen etter det første vindkastet, men jeg kan i hvertfall nyte tanken om at jeg en gang hadde et renvasket hus. Dette blir etter all sannsynlighet og etter alle forhåpninger første og siste gangen jeg snakker om husarbeid under vårt opphold her nede. Husmorgenet (hvis jeg er i besittelse av noe sånt) ble lagt igjen hjemme på Skogly.

Vi ventet forgjeves på at flyttelasset vårt skulle komme i dag. Lovnaden var mellom tre og fire i dag, men klokka halv sju måtte vi bare pakke sammen og dra tilbake til hotellet; ungene var sultne og trøtte og det var i grunnen vi voksne også. Flyttelasset kom imidlertid klokka halv ti og at det faktisk kom den dagen det ble sagt i første omgang er faktisk en liten sensasjon. Så vi er godt fornøyde vi. Den gode naboen låste inn kassene så nå står de inne på kjøkkenet vårt og venter på oss til i morgen.

Det var storstilt feiring av Irlands nasjonaldag (St. Patriks Day) når vi kom tilbake til hotellet. Det var sjokolade til alle, store og små og Lillebror koste seg stort og gleder seg allerede til neste feiring av ett eller annet, samme hva det er bare det er sjokolade på menyen.

Shopping med mer

I dag når vi logget inn på internett og gikk inn på bloggen vår møtte vi dette skjermbildet:



Hjelpe meg; bloggen vår har blitt arabisk. Bra at vi har logget inn noen hundre ganger før så vi vet hva som skjuler seg bak de enkelte ikonene. Pussig var det også at når vi skulle logge inn og skrev brukernavn og passord, så kom teksten opp fra høyre mot venste. Sånn er det altså her. Bra at vi fortsatt får til å skrive på norsk når vi først kommer inn da i hvertfall.

Rommet vårt er som regel ferdig ryddet og rengjort når vi kommer tilbake etter frokost. Storesøster ble mektig imponert over hvor pent Bamse og Veslevovov satt på en nyoppredd seng i dag.

Altså, her i Qatar er det fredag og lørdag som er helg. Derfor har vi hatt to dager sammen hele familien nå. I morgen, søndag, skal Erlend tilbake til jobb. Dagen i dag skulle brukes til å bli kjent på et av byens store shoppingsentre. Ikke at vi er så fryktelig shoppinginteressert, men man må jo finne på noe om dagene også og innendørsaktiviteter kan ofte være å foretrekke. Siden det er så mange nye inntrykk for ungene forsøker vi ha litt, men ikke for mye, program hver dag.

I hvertfall dro vi til Villagio, et Veneziainspirert kjøpesenter med malte veneziafasader og himmel med naturtroe skyer. Til og med en liten kanal med gondoler var lokalisert midt inne i senteret. Der kunne man ta med seg sine håpefulle for en liten tur mens man nynnet på en liten italiensk arie.

Og så var det en innendørs skøytebane midt inne i spiseområdet, slik at vi kunne spise og se på ishockeykamp samtidig. Såpass bør det jo være.

Og så var det et lite lekeland med innlagte kamelridestopper. Veldig populært helt til kamelen begynte å bevege på seg og det kom arabiske toner ut den.

Mere leik og moro - og litt slossing om hvem som skulle styre flyet.


Her er hotellet vårt. Lillebror peker på rommet sitt i åttende etasje.

Og dette er utsikten andre veien. Lekeplass og den Persiske Gulf.

Fra lekeplassen på hotellet.

En stor dag

Selv om vi er langt hjemmefra og kanskje akkurat nå er opptatt av sand, sol og sommmer, vet vi også at vi skal tilbake til nordvestlandet og en av Norges mest rasutsatte strekninger. Mens vi sitter her på hotellrommet, er det skoleungdom som må kjøre denne strekningen to ganger hver eneste dag. Vi må selv kjøre strekningen hver dag når vi kommer hjem for å komme på jobb. Takk og pris for at unga, til nå, har hatt barnehage på "rett" side av strekningen.

I går kom imidlertid gladmeldingen. Tunnelbyggingen ser ut til å bli en realitet da det i Nasjonal Transportplan (NTP) er bevilget totalt 600 millioner for dette prosjektet.

http://www.driva.no/article/20090313/NYHETER01/571636607/1043/KULTUR

Det vil være et tap for mange å ikke kunne nyte utsikten langs Opdølsstranda inn mot Sunndalsøra. Vi vil også savne den, men veien er altfor farlig til at den skal være vårt eneste alternativ for å komme inn til kommunesenteret.

Bildet er tatt på vei fra Sunndalsøra på vei mot Opdøl. Grøvelnebba troner i det fjerne. Bildet er tatt den 2.mars i år.

Husinspeksjon og bading

Klar for husinspeksjon.

Lillebror og storesøster ferdig installert i bilen.

Nye barneseter.

Solbrillene på.

Tut og kjør.

Hus inspeksjon:

Storesøster tester sofa'n.

Mamma tester TV'n.

Lillebror tester lunsj'n.

Huset: Godkjent.

Etter lunsj ble det bading. Det var lite ille :-)

Storesøster spiser spagetti.

Fuglene kvitrer.

Arabernes bønnerop lyder i det fjerne.

Favorittleketøy

Lillebror har funnet det artigste leketøyet han noen gang har sett; du bide har han aldri rett før. Passer akkurat perfekt til den lille rumpa hans. Nå lurer vi bare på hva som skjer når han oppdager vannkranene som hører til...

Første dag i vårt nye liv

Etter en litt kort natt (vi var i seng klokka halv tre) var det opp for å ta fatt på vårt nye liv i Qatar - Erlend dro avgårde for å organisere og forsøke å få hus, bil og telefon. Han kom tilbake om ettermiddagen med både husnøkkel, ny mobiltelefon og lånt bil. Vi får etter all sannsynlighet (og her må vi ta alle de forbehold vi klarer å ta med...) bilen i løpet av noen dager og kan flytte inn i huset vårt på mandag. Det får vi si var klart i overkant av hva vi hadde forventet.
Erlend har inspisert husene og det er faktisk her vi skal bo det kommende året. Her skal vi få det fint. I morgen skal hele familien ut på tur for å inspisere fasilitetene og besøke barnehagen i tillegg.

Mens Erlend var på oppdrag var resten av gjengen stasjonert ved Mariott Hotell i Doha der vi forsøkte å få tiden til å gå samtidig som vi utforsket nærmiljøet. Storesøster og Lillebror koste seg godt ved sjøen, rett nedenfor hotellet.


Storesøster: "Sjå på den fine månen mamma!"
Mamma: "Det er ikke månen lille venn. Det er sola bak en tåke av sandstøv..."


Lillebror likte best å krabbe i sanda. Det var nok en stor opplevelse for dem begge å kunne vasse i så mye sand. Og her snakker vi ikke om litt smågrus og leirklumper som det knapt nok er mulig å bygge sandslott av. Nei, her snakker vi eventyrlig finkornet sand som er nesten som støv. En drøm for små barneføtter som har vært innesperret i cherox i mange måneder nå.

Lillebror fikk reist seg opp i løpet av dagen og fikk farten opp. Storesøster etterlyste alle de bøttene og spadene som hun skulle leke med i vann/sandsonen som hun hadde blitt lovd.

Humøret er på topp!

Vi var optimistiske etter dagens oppturer og tenkte at vi skulle toppe dagen med å spise middag på en av restaurantene på hotellet, alle sammen på kvelden. Trøtte og sultne unger, samtidig som maten til de voksne tok lang tid å lage gjorde sitt til at vi tilslutt stappet maten inn i ungene, slukte innholdet i våre egne vinglass og pakket sammen for å legge ungene oppe på hotellrommet. Vår egen pizza ble sendt opp som room-service etter en stund. Siden vi har ett hotellrom fordelt på fire personer med innsovningstid fra klokka 19.00 til 23.30 måtte vi voksne bare legge unger, skru av alle lys og lukke alle dører før vi stuet oss inn på badet for å spise middag.

En minnerik middag, men ungene sov gjennom hele måltidet og sover fortsatt. Bank i bordet.

Det var alt fra oss for i dag - vi har det bare bra. Alle spiser og drikker og trives!

Fremme i Qatar

Lillebror er fornøyd med badet på hotellet. Storesøster passer på Lillebror.

Dagen før dagen

I morgen er den store dagen som vi har ventet på så lenge. Vi er ferdig pakket, sommerklær er innkjøpt, alle vaksiner er unnagjort, passene er oppdatert og solkremen med faktor tredve og mer ligger lett tilgjengelig i veskene.

Det har liksom vært så langt fram til denne dagen i så lang tid at når det først er der, så er det nesten uvirkelig. Storesøster bare ler når vi sier at vi skal til Qatar i morgen. For henne er Qatar bare et morsomt ord som hun har hørt mye den siste tida. At det borimot er verdens største sendkasse klarer hun nok ikke helt å ta inn over seg.

Så nå er det bare å å ta med seg det aller beste fra vår verden, våre verdier og vår kultur og se hva som venter oss av verdier og kulturer der ute i detvirkelig store landet; Utlandet. Vi er passe ydmyke og veldig spente, noe som jeg tror er et godt utgangspunkt.

Det blir spennende å få oppleve den arabiske kulturen på nært hold, høre det arabiske språket som skal være et nydelig språk, kjenne luktene av orientalske krydderier, kjenne på sola og oppdage at Norge er et bittelite land langt oppe mot nord som kanskje ikke alle er så fryktelig opptatt av, slik vi gjerne vil like å tro i vår altoppslukende selvsentrerte selvforherligende sfære her oppe.

Misforstå meg rett; jeg elsker mitt Norge og det meste vi har å by av vår egen kultur og mange av våre verdier. Det jeg ikke er så begeistret for er at vi tror og mener at våre måter å gjøre ting på er den eneste rette måten å tenke og handle på - også på et globalt plan. Akkurat der tror jeg vi har mye å lære av andre i verden.

Så da gjenstår det å se hvordan det skal gå med oss fire nordboerne i et fremmed land, i en fremmed kultur og fremmede verdier. Kankje ikke verdiene er så fremmede når alt kommer til alt. Kanskje også arabere er opptatt av å ha det godt med seg selv, at familien har det trygt og godt og at man lever i pakt med naturen og at man ønsker å leve i fred med naboen. Det skulle jammen tatt seg ut...

Inn i de dype skoger på Hadeland

Marit og tante Toast i fint driv.


Mikkel får restene av matpakken.

Superkokkene.

God mat og koselig sted etter en fin tur.
En trivelig kveld hos tante Toast

Skogly pr webkamera

Skogly pr webkamera idag kl. 10.39.

Snømann og Valkyrien

Hedemarken:

Artig med utelek og mye snø

Snømannen møtte sin overmann.

Storesøster triumferer med guleroten.

Storlavvoen i Elverum. Valkyrien Allstars.

Skikkelig god stemning.

Enkelte av lytterene var mer i modus en andre :-)

Storesøster fikk en egen hilsen fra bandet.

Kult navn sa vokalisten.

Kakebaking på Hedemarken

Storesøster baker kake.

Bestemor hjelper til :-)

Kaka er komme i forma.

Restene deles likt.