Hei der ute !
Temperaturen her er "bare" 40 grader.
Storesøster med svømmebriller.
Marit flyter med tidevannstrømmen med det norske flagget til topps.
Selv om vannet ikke er så avkjølende,
så gjør det godt allikavel.
Lillebror prøver samme rute som mamma,
med spade som padleåre.
Sola faller fort mot bakken i Qatar.
Oppvisning i solnedgang.
Sola har lagt seg og månen tar nattskiftet.
Det er jo faktisk en stor andel av verdens befolkning som bor i varme strøk og de har kanskje ikke flott hus og biler med aircondition slik som vi. Konklusjonen er at dette er en nyttig erfaring og vi har egentlig ingenting å klage over. Vi har valgt dette selv!
En feelgood blogg, som Anja kommenterte så fint
på bloggen vår tidligere i år.
Det meste av det vi velger å legge ut på bloggen
er "feelgood" episoder eller refleksjoner.
Positive episoder i livet.
Men livet har lært oss at alt er tilsynelatende.....
Det er vel unødvendig å fortelle at det etterhvert utviklet seg en viss kamp om å sitte på den beste plassen. For en gang skyld resignerte Lillebror og fant ut at det var like greit å lese eventyr på egen hånd. Da får han i tillegg selv bestemme hva historien skal handle om og hvor lenge han skal se på hver enkelt side. Og så er det ingen som blander seg inn når man holder bladet oppned eller blar litt fram og tilbake.
Storesøster følger nøye med på besøket på Skogly 
"Mamma og pappa. Sjå, gutten låne traktoren min"
Fjernfotografering i fra Qatar.
God og billig mat.
..som også kan være utrolig morsomt.
Her har onkel fått en pil gjennom hode.
Vi våger å påstå at Lillebror har det sabla godt her nede.
Ikke alle som kan skryte av et slikt badeland i sin egen bakhage. Her har vi utrolige fine stunder på ettermiddagen når sola begynner å bli litt mindre intens. I dag har vi hatt besøk av en av Storesøsters barnehagekompiser med mamma, pappa og lillebror. Ungene koser seg stort sett selv, mens vi voksne kan slappe av med litt kaffe, sjokoladekjeks og siste nytt.
Vi har til og med fått montert huske nå og den er populær.
Her inspiserer Lillebror innholdet i brød- og skjærefjølskapet. Det er vel unødvendig å si at alle kniver og sakser er oppbevart i minimum to meters høyde og at krakken står oppned oppe på den øverste hylla på kjøkkenet.
Og så skal alt stappes tilbake i skapet. Ikke alltid at alt havner på rett plass eller i rett skap for den saks skyld.
"Ja vi elsker" synges mens det Norske og det Qatarske flaggene heises. 
Hele Bråflotgjengen er klar for en litt annerledes 
Lillebrors barnehagefane.
Fremst i toget er vogntoget som kjører rundt på korpset.
Deretter kommer skole, barnehage og resten av folket.
På ettermiddagen samles det ca. 400 stk. i Al Banush
Vi får med oss nesten alle sangene, og Alexander sin framføring var bra. Nå venter vi på resultatene før vi kan krype til køys og sove noen få timer før vi må opp igjen for å svette rundt i et 17. maitog.På bassengkanten var mamma så heldig å være vitne til Lillebrors første forelskelse. Plutselig sto hun bare der framfor ham. Mørk i huden, to flotte fletter og i hvit badedrakt med skjørtekant. Hun smilte til ham, han ble sjarmert umiddelbart og visste ikke hva han skulle gjøre. Han vekslet mellom å grynte og vinke febrilsk og smilte som bare en nyforelsket ettåring kan. Uansett hva hun gjorde så ville Lillebror gjøre det samme. Plaske, svømme, løpe, ake i sklia..... Hun heter Mona og går i barnehagen til Storesøster og er nok noe av det vakreste Lillebror noen gang har sett. Regner med at han akkurat nå drømmer om denne vakre prinsessa med mørk hud og hvit badedrakt. Sukk - så søtt!
Ellers så forbereder vi oss til 17. mai. Klærne til unga er hengt fram - vi satser på å være et litt etnisk innslag i toget i morgen. Og for de som er interessert, så skal NRK1 sende fra feiringa her nede i morgen klokka 10.00 og 14.00 (eller en gang imellom der).
Dagen ble avsluttet med middag som ble tatt med hjem fra Al Banush med påfølgende is og kaffe i hagen.
Storesøster har skjønt det - her skufles isen inn mens hodet befinner seg rett over skåla.
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god 17. mai og lykke til med Grand Prix. Skulle ønske vi kunne følge med på det, men det er ikke så mange arabiske kanaler som er så veldig interessert i den europeiske grand prix-finalen og nettet vårt er nok ikke godt nok til å kunne se på nett-tv.
Ingen rasteplasser langs veien, så er en dotrengt
Vi ankommer sandslottet.
Al Zubara fort. 
...og lavt.
Vi kjører videre ut til havet.
Storesøster likte veldig godt de hissige krabbene.
Et klassisk dessertfat til kaffen.
