Ungene er plassert hos bestemor og bestefar på Sunndal.
Marit og jeg tar en tur til Bastia i Korsika.
Den første vi møter er gulebilen til bror Bård.
Marit føler hun har knepene inne,så noe kurs i tao .. etter eller annet,
trengs ikke.
Kirkene er bare fantastiske.I denne er det barnedåp.
Kvelden faller på.Det er tid for mat.
Hjemmekoselig resturant med plass for ca 10 personer.Kona i huset lager maten, mens mannen serverer.
Dessert.
Petit dejeuner (frokost) på rommet.I dag blir det lang vandretur gjennom små landsbyer oppi fjella.
Vi går og går . . .
. . . det regner og regner.
Marit prøver å få lokalbefolkningen i tale . . .
. . . men mamma mø svarer ikke.Hun kikker bare rart på de to tullingene som er ute å vandrer i regnet.
Lunsj i et koselig innhuk.
Vann, rødvin, spekemat, løk, tomat, oliven, ost og brød.
To fornøyde turgåere hever glasset. Skål !!!
Været letter litt.Omgivelsene er fantastiske.
En ivrig villsvinjeger har spikret opp "sine"haler og "labber" på garasjeveggen sin
Franskmenn med sans for detaljer.Utsmykning av bro.
Ved en landsby oppi fjellet kom en hund ut fra intet.
Den guidet oss nedover mot havet.
Hvis noe kom nærmere en 10 meter,
enten det var en annen hund eller en buss på veien,
så ble det/de jaget vekk.
Da vi kom til havet satt den seg ned uten om et konditori,
med klart uttrykk om at nå ville den ha betaling.
Det fikk den.
Etterpå viste den oss dette tårnet.
Deretter ble det leik.
Vi takket for oss.
Vi gikk vider mot Bastia.
Hunden gikk nok for å kapre nye kunder.
Middagen er fortært og vi koser oss med kaffe med noko attåt.
