Å bli irettesatt av en treåring

Storesøster er selvstendig og liker å kle på seg selv. Vel og merke når hun selv kan få bestemme tempoet. Etter at mammas tålmodighet har blitt tøyet i lange minutter en morgen begynner mamma å bli litt lei og ber henne om å raske på litt for at vi skal komme oss av gårde til barnehagen. Storesøster er da i gang med en lengre utgreiing om kaninens ve og vel og blir veldig morsk når jeg avbryter henne i hennes monolog. ”Hysj, jeg skal snakke ferdig først” sier hun bestemt til meg og jeg må jo egentlig bare si meg enig. Det er ikke pent, ja direkte uhøflig å bryte inn i en viktig monolog for å mase og stresse.

Storesøster har fortsatt innvilget asyl i mammaogpappasenga. Nå som pappa er bortreist er det kun Storesøster og mamma som breier seg ut der under tre dyner. I nattens mulm og mørke kunne Storesøster hviskende meddele at hun hadde tisset i bleia og at en ny bleie var ønskelig. Mamma ordnet opp og ny bleie ble påmontert uten at jenta behøvde å løfte så mye som en finger (vel, nesten). Med ny bleie var Storesøster klar for å sove videre, men da hadde mamma fått blod på tann. Hun roste og motivert Storesøster fordi hun var så flink til å si fra og hadde blitt stor jente. Det er viktig med positive tilbakemeldinger har mamma lest i kloke bøker. Og mamma messer utover i vinternatta. Storesøster derimot, er mer interessert i å få sove videre og sier med et sukk: ”Hysj mamma, e får ikke sove for du bråker så fælt. ” Mamma snurper igjen smella og har i grunnen lært litt av den kloke lille jenta som ligger under dyna ved siden av meg. Alt til sin tid!

Så på vei inn i bilen for å transportere de håpefulle til barnehagen. Mamma har også lest i kloke bøker at det er viktig å stimulere barnas musikalitet og hun traller og synger på barnesanger og diverse annet mens hun steller og ordner unger. Når vi kommer inn i bilen skal mamma virkelig imponere og setter på favorittsangen til Storesøster på full guffe over stereoanlegget mens hun skal feste sikkerhetsselen til jenta. Storesøster ser irritert på meg; ”Hysj mamma, e like at det er stille e”. Slukøret skrur mamma av stereoanlegget og holder klokelig kjeft hele vegen opp til barnehagen.