Dårlig utgangspunkt - lykkelig løsning!

Dagen i dag startet i grunnen ganske traurig; Erlend har migrene og er ømfindtlig for lys og lyd (eller i praksis: sur kjærring og masete unger...), Marit er tung i hodet etter litt vin og lite vann dagen før og har lunte som en israelsk kortdistanserakett, ungene er generelt lystne på å gjøre noe utendørs etter at dagens tilbud besto i å være hjemme helt til ettermiddagen og deretter en lang biltur. De tar derfor ut all energi ved å vekselvis forsøke å ta livet av hverandre eller bestige pappaen sin som ligger på sofaen med ørepropper og er så syk som bare en mann kan være.

Løsning: Vi bader på Al Banush (klubben) og sover på skift. Den som sover sover, den som ikke sover, bader.

Vinnere: Alle!

• Storesøster får bade hele formiddagen og spiser lunsj sammen med mamma på Al Banush. Deretter soving hjemme.
• Lillebror får bade hele ettermiddagen etter å ha sovet hjemme på formiddagen og opplever sin første kjærlighet i bassenget (flere detaljer følger senere i innlegget).
• Marit får bade hele dagen og får kvalitetstid med begge ungene hver for seg.
• Erlend får stort sett slappe av på sofaen siden det alltid er den sovende ungen som er hjemme.

På bassengkanten var mamma så heldig å være vitne til Lillebrors første forelskelse. Plutselig sto hun bare der framfor ham. Mørk i huden, to flotte fletter og i hvit badedrakt med skjørtekant. Hun smilte til ham, han ble sjarmert umiddelbart og visste ikke hva han skulle gjøre. Han vekslet mellom å grynte og vinke febrilsk og smilte som bare en nyforelsket ettåring kan. Uansett hva hun gjorde så ville Lillebror gjøre det samme. Plaske, svømme, løpe, ake i sklia..... Hun heter Mona og går i barnehagen til Storesøster og er nok noe av det vakreste Lillebror noen gang har sett. Regner med at han akkurat nå drømmer om denne vakre prinsessa med mørk hud og hvit badedrakt. Sukk - så søtt!

Ellers så forbereder vi oss til 17. mai. Klærne til unga er hengt fram - vi satser på å være et litt etnisk innslag i toget i morgen. Og for de som er interessert, så skal NRK1 sende fra feiringa her nede i morgen klokka 10.00 og 14.00 (eller en gang imellom der).

Dagen ble avsluttet med middag som ble tatt med hjem fra Al Banush med påfølgende is og kaffe i hagen.

I Qatar må isen spises raskt før det er fløte man har i skåla si.

Storesøster har skjønt det - her skufles isen inn mens hodet befinner seg rett over skåla.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god 17. mai og lykke til med Grand Prix. Skulle ønske vi kunne følge med på det, men det er ikke så mange arabiske kanaler som er så veldig interessert i den europeiske grand prix-finalen og nettet vårt er nok ikke godt nok til å kunne se på nett-tv.