Topptur på gamle trakter

Siden vi har store planer om tre generasjoner på Norges høgeste topp i høst, må vi har noen treningsturer nå i sommer. Derfor pakket Marit og Ina sammen snippsekken og reiste i retning Ringsakerfjellet for å bestige Nattrudstilen.

Vi parkerte der vi for en mannsalder siden slapp sauene. Ved Finnhølbrua trådte jeg mine barnesko eller rettere sagt gummistøvler hver eneste sommer og høst i mange mange år. Her er det mange gode minner og bare suset fra granskogen og elva gjør at jeg umiddelbart er tilbake til barndommens sommer når vi kommer ut av bilen. Her er det godt å være. Kvea, som jeg husker som nesten nybygd og topp moderne, er nå ganske så nedgrodd av geiterams og mose. Grantrærne rundt kvea har også strekt på seg godt siden sist.



Været var ikke det aller beste , men vi trosset alle dystre spådommer og la traust i veg. Det var litt regn i lufta hele vegen. Først når vi nærmet oss toppen, ble det tykk tåke og mer regn. Det ble etterhvert så tett tåke at Marit omtrent ikke skjønte at vi var på toppen før hun dunket hodet i branhytta som står på toppen. deretter var det bare å ta ut kompasskurs for å komme seg ned igjen til bilen. Første gang jeg har gått på kompasskurs i Ringsakerfjellet, men vi trengte det da etablering av alpinsenter hadde gjort at de etablerte stiene ikke var helt å stole på.

En litt blaut, men fortsatt fornøyd turgåer.

Dette er utsikten i et av de bedre øyeblikkene.

Vi kom oss rimelig greit ned til bilen igjen og var enige om at det var en fin forsmak til en lengre tur senere i høst. Takk for turen Ina, det var trivelig!