I dag skulle vi endelig komme oss på tur igjen. Vi kokte kaffe, smørte matpakke og pakket sekken full av bokstavkjeks og rosiner og la i vei. Etter langt, langt og lengre enn langt kom vi fram til et sted der vi bestemte oss for å ta en hvil. Det var flott utsikt og alle var slitne og sultne etter den lange turen. Vi spiste matpakker og nøt utsikten til tross for lavt skydekke. Deretter var det på tide å ta fatt på den lange veien hjem...
Vi legger traust i veg. Storesøster og Kanin leder an. Lillebror har litt problemer med å få med seg støvlene i dag.
Nei nå var det godt med en rast altså.
Viktig med væskebalansen på slike langturer.
Nydelig utsikt er det her også.
Nei, på tide å pakke sammen og ta fat på den lange vegen hjem mener Storesøster.Og etter fem minutter var vi tilbake på egen eiendom, men turen var fin den!
3 kommentarer:
Ja, det er godt å være på tur selv om den ikke er så lang :-)
Forstår at den turen tæret på kreftene. Hehe. Herlig!
Det er nok ikke bestandig lengden på turen som er det viktigste og beste for de små, men opplevelsen, nærheten og samholdet er kanskje det viktigste og mest minnerike for dem. Tror jeg også hadde likt meg godt på den turen der.
Tante Kari
Legg inn en kommentar