Ørkenovernatting

6. - 7. november, ved Khor al Adaid (Inland Sea)

Fremme. Ungene bader.

... og leker.

Araberbård ser på . . .

. . . solnedgangen.

Middagstid.

Pølse med brød.
Enkelt og godt.

Firerbanden.
Idet bildet taes er det femte "hjulet" på vogna,
på vei opp sandyna bakom.
Han blir for sein til bildetagningen,
så han får en egen fotosession.
En fornøyd Lillebror.

Tante og lillebror ser på stjernene.
Det pekes og fortelles.

Avslapping.

En gjeng med hvitkledde monterer telt
på den andre siden av sandyna.

Voksentid.

"Morgenstund med sand i munn".
En ny dag med mange muligheter.

Arnstadgjengen.
To utenfor på flatseng og tre i bilen.

Soloppgang.

Storesøster med Kanin.
Kanin i matchene kamuflasjefarge.

Stille og fredelig, men heller
ikke her blir det en morgen uten bønnerop.
Gjengen i venstre del av bildet står for det.

Spor etter lillebror finner vi over alt.

En arabisk gutt kommer vandrende
over sandyna og byr på varm søt melk.
Populært.

Frokost.

Kjentfolk ?

Araberjente ?

Uten en tråd. Ingen å se.

Vi kjører videre vestover.
Enda færre og se.
Faktisk ingen, før. . .

. . . vi ser en gjeng med flamingoer.
Videre sørvestover.
Ingen å se . . .

. . . før vi møter et gjerde som ender i en kontrollpost.
Der står en soldat.
Vi stopper og prater med han.
Onkel Bård peker på andre siden av
gjerdet og spør: Saudi Arabia ?
Soldaten sier: No no no.

Men lenger sør kommer vi ikke i dag.
Soldaten vil ha oss nordover og
vekk i fra grensa til Saudi Arabia.
Han trodde nok ei stund at vi ville inn i Saudi Arabia.
Onkel Bård ville jo bare få bekrefta
at det var Saudi Arabia.
Vi hadde ikke tenkt oss inn :-).
Vi setter snuten mot nord.
Soldaten følger etter oss, så han er sikker på at vi er på rett vei.

GPS er en kjekk ting.
Etter ei god stund i ingenmannsland med humping
blir det asfaltunderlag.
Herlig.

Fin tur.