Topptur på Tjeldøya

Helt ytterst på Tjeldøya heter det Tjeldnes. Man kan se rett over til Lødingen på andre siden av fjorden. Jeg måtte benytte meg av de siste timene med bil og kjørte helt ut til vegen ikke gikk lengre. Deretter snudde jeg bilen og parkerte ved første og beste sted der det så ut som det gikk en sti oppover lia. Tjeldøya er utrolig flott for her er vegetasjonen så lav at man får høgfjellfølelse nesten med en gang.

Her var det noen skilt som tydet på at det var stier oppover. Det var det også - noen hundre meter før den forsvant ut i intet. Deretter var det bare å labbe og gå i myr og lyng. Ganske tungt, men det dukket stadig nye åser og topper opp som jeg bare måtte oppå for å se hva som var bak. Og slik gikk timene...

Flott utsikt utover på veg opp. Når man bare kom opp over lyngen var det flotte svaberg å gå på hele vegen. Og for en friksjon! Det var stedvis 5-10 cm nysnø når man kom litt opp i høgden.

Oi, der skulle jeg ha vært. Men skyene trekker hitover med regnbyger, jeg kommer ikke til å rekke middagen (kun en halvtime middag i helgene), det er nysnø og stedvis litt glatt, jeg skal levere leiebil klokka tre og skal sitte på en annen kursdeltager som venter på meg på flyplassen, jeg går tross alt alene...... Skal, skal ikke....

Nei, jeg bare må opp - det tar bare en halv time og nå er jeg nesten der...... Bare noen få høgdemeter fra toppen må jeg snu. Det kommer skodde og jeg må klyve i løs ur med store steiner i nysnø. Vanskelig å vite om man har fotfeste når man ikke ser steinene. Det var ikke morsomt å snu så nært toppen, men etter at jeg hadde tatt avgjørelsen dro tåka seg skikkelig til og jeg så aldri toppen igjen. Så da var det litt greiere å snu likevel.

Etter å ha finstudert kartet etter at jeg kom hjem viste det seg at jeg nesten hadde vært på Jotind på nesten 1000 meter.

Tilbaketuren ble en evig leting etter sti, og den fant jeg ikke igjen før noen hundre meter fra der bilen sto parkert..... omtrent der jeg mistet den på veg opp.

Middagen hadde mine gode kursvenner satt inn i kjøleskapet og jeg rakk akkurat å levere bilen på flyplassen (fortsatt iført treningsklær og skikkelig bløte og møkkete joggesko) før han jeg skulle sitte på med tilbake til skolen dukket opp.