Påsken 2011

Da var tiden inne for en etterlengtet påskeferie på egen hytte i Storlidalen. Værmeldingene har vært fantastiske, men like før palmehelga endret den seg litt og finværet var ikke ventet før nærmere siste helga i påska. Vi drøyer derfor turen til lørdags morgen etter frokost. Vi stopper på Sunndalsøra for litt proviantering og legger i veg innover dalen.

På lørdag ettermiddag kommer Hilde, Morten, Mari og Kristian på overnattingsbesøk. Stor gjensynsglede for store og små. Tradisjonene tro var det enkel barnemiddag først og deretter lammesteik med godt tilbehør og vin til de voksne etter at unga er lagt. Bråflotgjengen ligger i annekset og det er stas.

Hilde og Marit nyter vinen og selskapet.

Vi har fått oss en dvd-spiller og den benyttes innimellom til å se en film. Parabolantenne og denslags er ikke aktuelt å ha på hytta (mener vi voksne i hvertfall - vi får se om pipa får en annen lyd når unga vokser til). Så lenge vi har radio så har vi det vi trenger.

Kosestund med Storesøster, mamma og Kanin.

Erlend må en tur ned til Sunndalsøra igjen og Lillebror blir med. På den måten blir det kvalitetstid for alle. Lillebror og pappa koser seg hjemme på Skogly med vedhogst.

Marit og Storesøster blir igjen på hytta og benytter anledningen til å bli kjent med nabojenta, Astrid, som er like gammel som Storesøster. De finner tonen og blir gode venninner. Så gode venninner at Marit kan dra ut på en skitur alene mens Storesøster er på besøk hos naboen. Dette lover bra for tiden framover på hytta. Ingenting er som ei ferievenninne.

Marit og Storesøster tar seg også en skitur sammen og koser seg med medbrakt kvikklunsj og tantes Kvikklunsjlue. Mer om Kvikklunsjluene senere.

Når gutta kommer tilbake er det tid for å besøk onkel og tante og søskenbarn på hytta ved Lønset. Der er også onkel Bård med unga og et annet par med tre unger, så der blir det full fart og stort kaffeslabberas.

Det er alltid mye mer spennende med andres tegnesaker enn de vi har selv.

Aslak, det største søskenbanet har inntatt tenåringspåskeposituren, mens de yngre gutta er mer opptatt av en DS som de har på deling.

Det vanket også en forsinket bursdagsgave på Storesøster. Det var en ponni av keramikk/glass som skulle pyntes og males og stulles og stelles. Lang man og hale skulle flettes og stelles. Stor stas.


Vi fikk en gave hver fra gjengen i Grødalen (onkel Bård med familie). Flott pakke med trådsnorer i rødt, grønt og gult. Originale farger tenkte vi når vi pakket opp, men vi forsto poenget når innholdet åpenbarte seg; tante Merete har sittet oppe i time etter time og strikker Kvikklunsjlue til hele gjengen. Vi er meget imponerte og takknemlige og alle fire har stort sett hatt lue på under hele påskeferieoppholdet, med unntak av de timene vi har vært i seng.


Bestemor og bestefar Sunndalen kom på besøk på torsdag og ble over i to netter. Hyggelig for både store og små og det var mye sol å boltre seg. Både for de som ville være hjemme på verandaen og for de som ville ut på tur.

Bestemor Sidsel liker også Kvikklunsjlua.

Erlend tar en tidlig start for å rekke en skikkelig fjelltur før han skal veksle med Marit som også vil på fjelletur. På den måten har vi klart at begge to har fått vært litt på tur, samtidig som at vi har fått mye kvalitetstid med unga. Erlend gikk på Slanglifjellet og kom tilbake, svett og fornøgd med to saftige gnagsår. Nå går skiskoa i søpla!

Trolsk stemning med mye tåke som lå lenge nede i dalene.

Senere på dagen var det Marit som fikk seg en etterlengtet topptur på Nonshø i nydelig sol og fantastisk føre.

Siden vi hadde besøk av besteforeldre prøvde vi oss forsiktig om det var mulighet for at bestemor Sidsel ville være igjen med Lillebror slik at Erlend og Marit kunne ta Storeøster med på en skikkelig skitur. Selvfølgelig vil hun det og både bestemor og barnebarn koste seg i sola nede på hytta, mens vi andre gikk en tur opp mot Kvannflatløa; ei nydelig restaurert høyløe som vi ofte er på om sommeren/høsten. Turen oppover gikk som en drøm. Storesøster skravlet, sang og lo og det var ikke antydning til klaging eller sutring.

Er det rart vi har blitt glad i Storlidalen?

Storesøster i godt driv oppover mot Halsbekkdalen.

Vi kommer til løa og det er klart for sjokoladekjeks, saft og boller. Storesøster er mest opptatt av at hun skal ligge på de tørre grastustene og kose seg. Dessuten fyker hun rundt for å finne klatretrær og bærer ikke mye preg av å være sliten.

Vi var spent på nedfarten. Det er stort sett nedover, nedover, nedover og vi har ikke trent så mye på den type skigåing ennå. Siden Storesøster hadde feller så hadde hun ganske god kontroll på farten selv og plutselig var all skeptisme snudd til ellevill fryd og glede. Det var artig å falle. dessto mer hun falt, dessto mer lo hun. Det hjalp nok at mamma og pappa fortalte om alle sin fall og kollbøtter med ski på beina opp gjennom åra.


Når påsken er så sen som i år er det mer vår enn vinter, også i fjellet. Snøen er på klar retur, noe som resulterte i mange bare flekker der det egentlig skulle være skiløypa. Storesøster oppdaget her at det blir bråstopp nå det er slutt på snøen og lyngen overtar.


En lang og god frokost med bestemor og bestefar er alltid stas - spesielt når vi kan bruke bestemors påskegule servise.

Blide piker på den andre siden av bordet.

1. påskedag og vi (les Marit) må heise flagg. Ingenting er som det norske flagget mot blå himmel og hvit snø.

Storesøster og hennes nye venninne koser seg i sofaen.

Siste dagen på påskefjellet har kommet og Marit benytter anledningen til en siste skitur, denne gangen rundt Høa. En kjempefin tur som gjør at man blir litt mer kjent i området rundt Storlidalen. Området ved Lontjønna var fint og her bør vi legge inn noen toppturer til neste år. Der skal det også være fint om sommeren så dit skal vi tilbake hele gjengen.

Erlend og unga er igjen på hytta og lager sesongens definitivt siste snømann. Han varte ikke lenge stakkars, i 19 grader og sterk sol.


Vi hadde gravemaskin som grov ut mye masse på tomta vår i høst. I vårløsningen nå var det mye masse som raste ut og som lå som et gjørmelag langs kanten av utgravingene. Og hvem andre enn Lillebror var det som klarte å sette fast begge beina i et slikt gjørmehøl? Erlend måtte bruke ganske mye krefter for å få ham løs - og da satt skoene igjen....


Siste kveld på hytta og det er duket for påskens høgdepunkt; pinnekjøtt. Unga elsker pinnekjøtt. Vi tror det må være for de er den eneste gangen de faktisk får lov til å fingre med maten og spise nesten på huleboervis.

...og øl og akevitt.

Solen vinker farvel for denne gang og forsvinner bak Høa.

Erlend nyter de siste solstrålene på vår romslige veranda som ble så mye triveligere etter at den ble utvidete i høst.


Vi har blitt så glad i hytta vår hele gjengen. Her har vi alerede mange fine minner og flere skal det bli.


Det er aveisedag og alle har sine plikter og oppgaver. Lillebrors oppgave er å holde seg mest mulig i ro og unngå konflikter. Storesøster og Marit vasker, mens Erlend støvsuger.

Vi drar fra Storlidalen med snø og mye smeltevann overalt og har ikke kjørt langt før det flørste treet med grønne balder dukker opp. Og det blir flere og flere når vi kommer nedover Sunndalen. Det er alltid en spesiell opplevelse å dra fra vinter og havne rett inn i våren.


Vel hjemme på Skogly er det nesten som om sommeren venter på oss. Vi monterer trampolina, ser at mange blomster har sprunget ut og at plenen snart må klippes. Grillen settes ut og vi nyter et godt grillmåltid på platten.

Unga avslutter sin påskeferie med et langt (og helt nødvendig) bad nede i kjelleren og kakao etterpå. Så er det rett til sengs og klart for en ny frisk i hverdagen med vår og sol , liv og moro.