Skal, skal ikke

Vi har hatt mye glede av bloggen vår og det har vi inntrykk av en del andre har også. Spesielt i melankolske stunder har det vært artig å sett tilbake på bilder og kommentarer fra ting vi har opplevd. Det var i utgangspunktet det faktum at vi skulle bo et år i utlandet, langt vekk fra venner og kjente, som gjorde at vi startet med bloggingen. Det utviklet seg etterhvert til en daglig rutine å legge ut et blogginnlegg med jevne mellomrom.

Etter at vi kom tilbake og begge har stertet opp med jobb, samt diverse andre prosjekter, har det blitt vanskeligere å prioritere bloggen. Begge vi voksne sitter mye på data gjennom arbeidsdagen så det er ikke førsteprioritet å starte opp igjen når man er ferdig med middag, oppvask og legging av ungen.

Men stadig er vi inne og titter på gamle historier. Vi kurer på hvordan været var i forrige påske eller når var det egentlig vi var i Oman? Da står bloggen vår der som et oppslagsverk og dagbok med gode minner og flotte bilder.

Javel, så tar vi sjansen på å starte opp igjen, men ambisjonsnivået er lavt denne gangen. Det blir sannsynligvis ingen lange utredninger og titalls bilder i hvert innlegg. Dette nye bloggprosjektet blir vel mer en slags dagbok for oss selv og unga. Såp får vi se om vi synes det er morsomt igjen - da fortsetter vi. Dersom det bare blir pes så slutter vi.

Det kan forøvrig hende at vi kommer til å stenge bloggen vår for almennheten, men da er det selvfølgelig mulig å få adgang bare ved å spørre.

Da gjenstår det bare å ønske oss selv velkommen til bloggverdenen!