Helg

Godt å starte helga med middag på Al Banush.

God og billig mat.

Pinneis til unga. Banansplitt og kaffe til de voksne.

Så er det leik med andre unga,

mens de voksne nyter starten på helga.

En bunke med lokalaviser er kommet i posten.
De blir nøye studert.
Her leser lillebror og Marit om isfjell i ukeadressa.

Skype

Skype. Lyd -og bildekommunikasjon via internett.

Et fantastisk globalt verktøy for live kommunikasjon...

..som også kan være utrolig morsomt.

Bård bror har kamera med animasjonsfunksjon.

Han kan blant annet animere seg til å bli en marsboer,

en hai eller en konge med krone som på bildet

Storesøster synes onkel er kjempeartig.

Her har onkel fått en pil gjennom hode.

Det er bra det bare er animasjon.

Kvalitetstid og hverdagsliv

En av våre største motivasjoner for å dra ned hit var å få mye tid sammen, hele familien. Siden det, for å være helt ærlig, ikke er så fryktelig mye å finne på i nærmiljøet i den varme årstida, er vi bare nødt til å lære oss til å finne på ting sammen her hjemme. Det har vi veldig godt av, både store og små. Her er noen smakebiter fra vår hverdag de aller siste dagene.



Vi våger å påstå at Lillebror har det sabla godt her nede.

Ikke alle som kan skryte av et slikt badeland i sin egen bakhage. Her har vi utrolige fine stunder på ettermiddagen når sola begynner å bli litt mindre intens. I dag har vi hatt besøk av en av Storesøsters barnehagekompiser med mamma, pappa og lillebror. Ungene koser seg stort sett selv, mens vi voksne kan slappe av med litt kaffe, sjokoladekjeks og siste nytt.

Storesøster er svømmeinstruktør for Lillebror og veileder med myndig stemme og en Storesøsters autoritet.

Vi har til og med fått montert huske nå og den er populær.

Lillebror er veldig interessert i alt som skjer på kjøkkenet. Alle skap er nå låst igjen med hyssing og han har en egen radar på å fange opp når denne hyssingen er borte (om det så bare er for ett sekund). Da kommer han løpende så fort som de små beina kan gå og kaster seg inn i et skap og river alt ut mens han hyler fornøyd.

Her inspiserer Lillebror innholdet i brød- og skjærefjølskapet. Det er vel unødvendig å si at alle kniver og sakser er oppbevart i minimum to meters høyde og at krakken står oppned oppe på den øverste hylla på kjøkkenet.

Og så skal alt stappes tilbake i skapet. Ikke alltid at alt havner på rett plass eller i rett skap for den saks skyld.

Vi har også et prosjekt "scenetrening" for familiens medlemmer. Her skal vi synge en sang alene fra scena (i dette tilfelle trampolina) mens alle familiemedlemmene ser på. Etterpå er det stor applaus til den utførende kunstner.

Stor konsentrasjon og innlevelse i Storesøsters opptreden.

Mamma slipper heller ikke unna. Lillebror har stadig små kuppforsøk oppe på scena, men blir

høflig, men bestemt, skuflet ned igjen på gulvet til det blir hans tur til å opptre.

17. mai

Utenfor den norske skolen i Mesaieed.

Kl. 0800. Godt over 30 grader allerede.

"Ja vi elsker" synges mens det Norske og det Qatarske flaggene heises.

Hele Bråflotgjengen er klar for en litt annerledes

17. mai-feiring.

Lillebrors barnehagefane.
De blå hendene til høyre er lillebror sine

Fremst i toget er vogntoget som kjører rundt på korpset.

Deretter kommer skole, barnehage og resten av folket.

På ettermiddagen samles det ca. 400 stk. i Al Banush

for å feire dagen.

Temperaturen er under 40 grader igjen, og det er taler og sang.

Et klassisk dessertfat til kaffen.
Gunn Iren har laga Søndalsgraut med vaffel. Nydelig.

og masse leiker som sekkeløp

og blikkboks kasting.

Heia Alexander!

Det er ikke så enkelt å finne en kanal som viser Melodi Grand Prix her nede og internettet vårt er ikke godt nok til å brukes til nett-tv. Etter febrilsk kanalleting havner vi på turkmenistansk tv. Her er det Melodi Grand Prix! Norske kommentarer får vi via internettdingsen vår på vg-nett. Dette er en høyteknologisk kulturopplevelse!



Kommentatoren høres ut som Steinfeldt og lyden på kommentarene er dobbelt så høy som musikken ellers (vi lurer litt på om han faktisk har spist mikrofonen). Og her er det sexye damer som nesten kommer ut gjennom tvruta i reklamepausa.


Vi konkluderer med at sjelden har det vært så mange bra bidrag i Melodi Grand Prix - vi har mange favoritter (Tyrkia, Armenia, Bosnia Herzegovina...)

Vi får med oss nesten alle sangene, og Alexander sin framføring var bra. Nå venter vi på resultatene før vi kan krype til køys og sove noen få timer før vi må opp igjen for å svette rundt i et 17. maitog.

Heia Alaxander!

Dårlig utgangspunkt - lykkelig løsning!

Dagen i dag startet i grunnen ganske traurig; Erlend har migrene og er ømfindtlig for lys og lyd (eller i praksis: sur kjærring og masete unger...), Marit er tung i hodet etter litt vin og lite vann dagen før og har lunte som en israelsk kortdistanserakett, ungene er generelt lystne på å gjøre noe utendørs etter at dagens tilbud besto i å være hjemme helt til ettermiddagen og deretter en lang biltur. De tar derfor ut all energi ved å vekselvis forsøke å ta livet av hverandre eller bestige pappaen sin som ligger på sofaen med ørepropper og er så syk som bare en mann kan være.

Løsning: Vi bader på Al Banush (klubben) og sover på skift. Den som sover sover, den som ikke sover, bader.

Vinnere: Alle!

• Storesøster får bade hele formiddagen og spiser lunsj sammen med mamma på Al Banush. Deretter soving hjemme.
• Lillebror får bade hele ettermiddagen etter å ha sovet hjemme på formiddagen og opplever sin første kjærlighet i bassenget (flere detaljer følger senere i innlegget).
• Marit får bade hele dagen og får kvalitetstid med begge ungene hver for seg.
• Erlend får stort sett slappe av på sofaen siden det alltid er den sovende ungen som er hjemme.

På bassengkanten var mamma så heldig å være vitne til Lillebrors første forelskelse. Plutselig sto hun bare der framfor ham. Mørk i huden, to flotte fletter og i hvit badedrakt med skjørtekant. Hun smilte til ham, han ble sjarmert umiddelbart og visste ikke hva han skulle gjøre. Han vekslet mellom å grynte og vinke febrilsk og smilte som bare en nyforelsket ettåring kan. Uansett hva hun gjorde så ville Lillebror gjøre det samme. Plaske, svømme, løpe, ake i sklia..... Hun heter Mona og går i barnehagen til Storesøster og er nok noe av det vakreste Lillebror noen gang har sett. Regner med at han akkurat nå drømmer om denne vakre prinsessa med mørk hud og hvit badedrakt. Sukk - så søtt!

Ellers så forbereder vi oss til 17. mai. Klærne til unga er hengt fram - vi satser på å være et litt etnisk innslag i toget i morgen. Og for de som er interessert, så skal NRK1 sende fra feiringa her nede i morgen klokka 10.00 og 14.00 (eller en gang imellom der).

Dagen ble avsluttet med middag som ble tatt med hjem fra Al Banush med påfølgende is og kaffe i hagen.

I Qatar må isen spises raskt før det er fløte man har i skåla si.

Storesøster har skjønt det - her skufles isen inn mens hodet befinner seg rett over skåla.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god 17. mai og lykke til med Grand Prix. Skulle ønske vi kunne følge med på det, men det er ikke så mange arabiske kanaler som er så veldig interessert i den europeiske grand prix-finalen og nettet vårt er nok ikke godt nok til å kunne se på nett-tv.

Sandslott og krabber

I dag går turen til nordvestkysten av Qatar.

Ingen rasteplasser langs veien, så er en dotrengt

da er det bare å finne seg ei busk.

Dem er det mange av.

Vi ankommer sandslottet.

Al Zubara fort.

Bygd etter ordre fra Sheikh Abdullah bin Jassim al-Thani i 1938.

Ved parkeringsplassen får vi lånt en nøkkel av en
blid og smilende beduin
med rødfarga sjegg og få tenner.

Vi inntar fortet. Det er fritt fram, høyt...

...og lavt.

Fangehullet er en fin lekeplass.

Vi kjører videre ut til havet.
Her er det langgrunt. Veeeldig langgrunt.

Etter en kilometer med vassing

når vannet opp til knærne på lillebror.

Men det er kanskje mere å oppleve i grunt vann.

Storesøster likte veldig godt de hissige krabbene.