Dronninga fyller år

Sjølvaste Dronninga fyller år i dag. Undersåttene roper enstemt i kor : Lenge leve Dronninga. Hipp hipp hurra !

Nå er de igang...

I går ettermiddag tikket dette bildet inn på mobilen hos mamma oppe i nord. Her sitter to forventningsfulle små og og venter på at pappa skal starte opp bilen. Dermd har gjengen begynt den lange reisen mot nord i Bestefar Sunndal sin grønne campingbil. Alle gleder seg til å se hverandre igjen.

Sist jeg hørte fra dem var i natt da de hadde parkert ved et vatn i Mo i Rana for å overnatte der. På vegen dit hadde da hatt flere stopper og blant annet besøkt søskenbarna Birk og Aslak i Trondheim. Håper de får en fin tur oppover og jeg gleder meg veldig til å se dem igjen.

Her oppe venter 16 glade onkler som ser fram til å hilse på gjengen fra Nordmøre.

Tur til Steinsætra

I dag skal vi på tur med gjengen på Arnstad
(Ylva, Ask og tante Merete) til Steinsætra.

Arnstad i bakgrunn.
Fra venstre: Lillebror, Ylva, Margit, storesøster, Ask og Isak.
(Kompisen til Ask)

Fire stk i følget har passert bekken.

Margit tar lederrollen med Borg foran.

Ikke langt til Steinsætra nå.

Framme ved Steinsætra er det tid for nistepakke og drikke. . .

. . .så litt ananas.

Alle mann si "kaninballer".
"KANINBALLER"
Knips , så var det bilde tatt.

Balansering på steingjerde er gøy.

På vei ned til Arnstad igjen.

Ylva veileder storesøster:
Fra mørkeskogen over brua og inn i lyseskogen.

Lillebror går de siste meterene ned til Arnstad.

Tante Merete disker opp med graut og is.

En toppers tur.

Trimturen min

Her er to bilder fra min (nesten) daglige trimtur til Kvitfjellet på 498 moh. Jeg tok flere bilder, enn får ikke lastet dem opp. Dagen i dag var en etterlengtet soldag så jeg hev meg rundt etter middag og la avgårde. Endelig fikk jeg en trimtur i strålende sol!

Topptur på Tjeldøya

Helt ytterst på Tjeldøya heter det Tjeldnes. Man kan se rett over til Lødingen på andre siden av fjorden. Jeg måtte benytte meg av de siste timene med bil og kjørte helt ut til vegen ikke gikk lengre. Deretter snudde jeg bilen og parkerte ved første og beste sted der det så ut som det gikk en sti oppover lia. Tjeldøya er utrolig flott for her er vegetasjonen så lav at man får høgfjellfølelse nesten med en gang.

Her var det noen skilt som tydet på at det var stier oppover. Det var det også - noen hundre meter før den forsvant ut i intet. Deretter var det bare å labbe og gå i myr og lyng. Ganske tungt, men det dukket stadig nye åser og topper opp som jeg bare måtte oppå for å se hva som var bak. Og slik gikk timene...

Flott utsikt utover på veg opp. Når man bare kom opp over lyngen var det flotte svaberg å gå på hele vegen. Og for en friksjon! Det var stedvis 5-10 cm nysnø når man kom litt opp i høgden.

Oi, der skulle jeg ha vært. Men skyene trekker hitover med regnbyger, jeg kommer ikke til å rekke middagen (kun en halvtime middag i helgene), det er nysnø og stedvis litt glatt, jeg skal levere leiebil klokka tre og skal sitte på en annen kursdeltager som venter på meg på flyplassen, jeg går tross alt alene...... Skal, skal ikke....

Nei, jeg bare må opp - det tar bare en halv time og nå er jeg nesten der...... Bare noen få høgdemeter fra toppen må jeg snu. Det kommer skodde og jeg må klyve i løs ur med store steiner i nysnø. Vanskelig å vite om man har fotfeste når man ikke ser steinene. Det var ikke morsomt å snu så nært toppen, men etter at jeg hadde tatt avgjørelsen dro tåka seg skikkelig til og jeg så aldri toppen igjen. Så da var det litt greiere å snu likevel.

Etter å ha finstudert kartet etter at jeg kom hjem viste det seg at jeg nesten hadde vært på Jotind på nesten 1000 meter.

Tilbaketuren ble en evig leting etter sti, og den fant jeg ikke igjen før noen hundre meter fra der bilen sto parkert..... omtrent der jeg mistet den på veg opp.

Middagen hadde mine gode kursvenner satt inn i kjøleskapet og jeg rakk akkurat å levere bilen på flyplassen (fortsatt iført treningsklær og skikkelig bløte og møkkete joggesko) før han jeg skulle sitte på med tilbake til skolen dukket opp.

Min kjære hage

Noen veldig uklare bilder fra hagen hjemme på Skogly oversendt på telefon fra min kjære mann. Jeg er overhodet ikke bekymret over hvordan mann og barn har det - de vet jeg at klarer seg aldeles utmerket. Men blomstene mine har jeg vært litt mer usikker på. Det var derfor betryggende å få oversendt disse bildene i dag tidlig.

Gleder meg til å treffe blomstene mine igjen (og mann og barn da....)

Her er mitt andre hjem

Her er noen bilder fra mitt andre hjem her på Norges Brannaskole.

Internat 1 - internatet med lavest standard på hele brannskolen, men vi klage ikke!

Litt sånn danskebåtfølelse....

Pikerommet på rom 1121, ca 6 kvadratmeter.