Trivelig besøk og tannfelling

I dag kom AG og gutta en tur innom på kaffe etter middag. Alltid trivelig det. Begge gutta er definitivt i tannfellealderen og denne gangen var det Einar som tok kaka med to løse fortenner. Han ble tilbudt både gulerot og knekkebrød, men ville gjøre tanntrekkinga hakket mer dramatisk med å kreve å få utdelt tang.

Og tang fikk han. Og tanna ble trukket. Tipper det blir litt ekstrabonus fra tannfeen i natt siden gutten uførte trekkinga på egenhånd med imponerende heltemot og djervhet.



Einar jobber medd saken mens mamma grøsser i bakgrunnen.

Lett som en plett...

 

AG og Marit, kaffe og venninneprat. En komplett ettermiddag.

Sunnmøretur

Fredag ettermiddag kjører vi til Ålesund og overnatter i campinghytte.

Stor stas for stor og liten.

Etter frokost er det rett til Atlanterhavsparken. 

    

Stor iver....

Store fisker ....

og dykker....

                           

Her kan ungene kjenne på forskjellige skapninger som lever i sjøen også.

Etter lunsj drar vi til Volda og Aarflotården på Rotset.

Her får vi et gledelig gjensyn med søskna til bestefar Aksel.

Fra venstre: onkel Arnljot, onkel Vermund, tante Kirsti og Torbjørn,

bestemor Sidsel, tante Rønnaug, tante Jorun til onkel Rasmus,

 bestefar Aksel og Leif til tante Rønnaug.

På gården er det også sauer og ...

....lam.

Her er lillebror og storesøster i lag med tremenning Åsmund.

 Det er tid for tur til Rotsethornet og lillebror har full kontroll

på alle anleggsmaskinene :-)

 Pause i Kalsethola med utsikt utover Volda.

Enkelte plasser er bratte, men der er det tau og

fine stålbøyler.  

Pause på Aksla. 

 På toppen av Rotsethornet med utsikt mot Volda.

Tremenning Sondre og Åsmund og pappa Roar og

bestefar Aksel er også med.
Unga sin firmenning, Sivert, skimtes nede til høyre i bildet.

Nede igjen blir det tid til et besøk hos oksene og ...

purkene og grisungene. 

 Lillebror klapper en grisunge som er bare noen timer gammel.

Storesøster holder den i armene sine,

men synes det er bedre å holde lille Pelsdott heime :-)

Etterpå drar vi på besøk til onkel Hans og Inger.

Lillebroren til bestemor Sidsel og stedet der hun vokste opp

etter at de kom til Volda fra Risør i 1949.

Vi avslutter helga med koselig middag på restaurant i lag med,

fra venstre :

Lillebror, storesøster, bestefar Aksel, tante Inger, onkel Hans,

søskenbarn Bernt Sivert, søskenbarn John Abraham med sønnene Andreas,

Rasmus, kona Gitte fra Danmark og bestemor Sidsel.

Takk of r ei veldig fin helg.

Dagens legoproduksjon

Begge ungene og mor sjøl er litt tufsete i dag og holder seg hjemme fra arbeid og barnehage. Det blir en veldig rolig dag, helt uten de store krumspring. Men vi rakk litt legobygging. Og her er dagens produksjon (alle foto: storesøster):

Lastebil med nedfellbare karmer (lillebrors produksjon)

Mamma- og papparobot som er kjærester (storesøsters produksjon)

Bil for ulendt terreng og god utsikt (storesøsters produksjon)

Lite og snertent utrykningskjøretøy (lillebrors produksjon)

Elektrisk vaktbikkje (lillebrors produksjon)

Verdens beste ektemann og universets tøffeste pappa

Jeg er heldig som fant min mann. Han var kanskje heldig som fant meg også, men det er en annen sak... Den mest hektiske småbarnsperioden er over nå. Lillebror er fire og et halvt og storesøster er seks og et halvt. De er blitt selvstendige må vesener som er sosiale og utforskende. De har vært med mye rart i løpet av sine første år og de er nysgjerrige på verden og på de fleste utfordringer. Siden de har vært med på så mye er de ikke spesielt redd for nye ting eller for spontane prosjekter. Det er kanskje det viktigste vi har gitt unga våre. Alle foreldre går vel rundt med konstant dårlig samvittighet for at det er et eller annet som skulle gjort eller gitt til unga og det er sikkert masse punkter vi som foreldre har sviktet på. Men vi har uansett gjort vårt beste og mer kan man kanskje ikke be om.

Det er fortsatt utfordringer i heimen, men det meste går lettere nå. Det går an å prate og kommunisere med unga på en annen måte enn tidligere. Selvfølgelig har vi våre diskusjoner og jeg lurer fortsatt på hvem som er sjefen i huset av og til, men stort sett (eller i hvertfall innimellom) er vi en relativt harmonisk familie bestående av 4 selvstendige individer.

Etter at den verste babyperioden varover, har far i huset framstått som en flott omsorgsperson og tydelig farsskikkelse. Han er mye mer bestemt og tydelig enn sin kone og det er noe unga trenger. Jeg er rundere i kantene, men siden ungene vet at vi er forskjellige og det er forutsigbart, er det bare et pluss. Det er ikke et mål at mor og far skal være kliss like - det er heller et mål at mor og far skal ha et felles mål.

Vi har delt oss mye og vært sammen med hver vår unge disse årene. Dette har gjort at begge ungene har hatt 100 % voksenfokus på seg selv og det har det vært behov for. Det er to energiske små personer som tilsammen ofte kan gi en overflod av energi, noen ganger i overkant av hva som er bra både for store og små. Derfor har det å dele dem vært effektfullt fordi de da ikke har behøvd å hevde seg for å bli sett. Nå ser vi imidlertid at de små fungerer stadig bedre sammen og har fine lekestunder sammen. Det blir også stadig viktigere å ha venner/venninner på besøk eller besøke andre. Både storesøster og lillebror synes det er veldig stas både å dra på besøk og ha besøk her hjemme.

Erlend er flink til å ta med unga på tur og opplevelser. Sånn som denne helga når jeg har brannvakt. I stedet for å bli sittende her hjemme fordi jeg må være hjemme, pakket de sammen og la avgårde til Sunnmøre til Erlends sommerbarndomsparadis. Da kunne jeg få jobbe mye og intenst her hjemme med det jeg vil (hage og diverse annet) mens Erlend og unga får treffe familie og oppleve nye eventyr.

Mine vakter legger noen begrensninger på familielivet. Jeg må være tilgjengelig og kjørbar når jeg har vakt og dette gir også en del føringer for de andre i familien. For eksempel må vi ha en nødløsning dersom jeg er alene med unga og det går en alarm. Samtid gir det flere fordeler, blant annet økonomisk og for ikke å glemme at jeg synes det er veldig spennende og nyttig. Dessuten fører vaktordningen til mye avspasering som brukes til å lage langhelger på hytta, spontanturer til inn- og utlandsturer, vinter- og høstferie. Dette blir enda viktigere nå som storesøster begynner på skolen og kanskje får en enda mer hektisk hverdag.

Summa summarum er vi (eller i hvertfall jeg) godt fornøgd med ordningen og veldig fornøgd med at jeg har den mannen jeg har og at vi stadig finner løsninger sammen slik at vi kan skape det gode liv her på nordvestlandet.

To mye familiemedlemmer

Vi har hatt familieforøkelse. For å gjøre en lang historie kort: vi har anskaffet oss to kaniner, en liten og en stor. De er ikke venner, men kanskje de kan bli det etter hvert. Foreløpig bor de på hvert sitt område og begge er kjære medlemmer av familien.

Trampe kom først. Hun er en løvehodekanin på ett år. Hun er veldig glad i den kvinnelige delen av familien, men ikke så veldig glad i den mannlige delen. Dette har flere årsaker, men blant annet en episode som innebar et ufrivillig bad og uheldig bære- og koseteknikker er kanskje de viktigste faktorene. Favorittmaten er reddikblader.

Trampe er glad i sko og skoreimer.

I want to break free.

Pelsdott ble født på Mattisrud i Løten 17. mai i år. Det er storesøster som har ansvaret for Pelsdott. Hun er en røver og liker seg aller best i fri utfoldelse i hagen. Favoritten er kvitkløver.

Alltid noe som skal utforskes. Verden i hagen er et eventyr som bare venter på å bli utforsket.

Regner med at Pelsdott får litt mer "potens" i ørene etterhvert - nå ser hun litt pjusk ut.

Overnattingstur til Øverhaugla - pinsen 2012

I pinsen syntes vi det var på tide at hele familien dro på overnattingstur - sammen. Det naturlige valget ble Øverhaugløa, vårt lille paradis på jord. Vi går rett fra utgangsdøra og rett oppover skogen og deretter oppover, oppover, oppover. Første stopp var Sæterhaugen der vi tenkte å overnatte. Men der hadde det allerede flyttet inne en familie, så vi trasket videre noen hundre høgdemeter til og kom til slutt til Øverhaugløa. Et fantastisk sted. Her er det bare jordgulv og bare en smal benk, men Erlend imponerer med å improvisere slik at alle til slutt fikk en seng å ligge i.

Nydelig sommervær på veg opp. Regnet kom akkurat som yr.no hadde sagt klokka 23.00 om kvelden og dagen etter gikk vi ned igjen i sludd. En fantastisk flott tur for både store og små.

Første etappe går gjennom skogen og opp til stien opp lia. Antrekket er sommerlig.

Det er bratt, men hverken store eller små har nevneverdige problemer. Vi har gått her mange ganger før.

Oppe ved Øverhaugløa er det klart for å få på tørre og litt varmere klær.

Om lidt er kaffen klar....

3/4 av Bråflottorna

Storesøster virkelig gløder av glede og entusiasme når hun er på tur.

Snart kveldsmat.

Lillebror sjekker fasilitetene.

Storesøster tester ut senga som er bygget opp av vedkubber og stokker.

Lillebror og mamma fikk ligge på benken.

En fornøgd Marit på tur.

Stemningsfullt og fin voksentid.

Erlend passer på at løa står rett.

Lillebror lurer på om Erlend og storesøster snart skal stå opp - frokosten er snart klar.

Storesøster kunne godt tenkt seg å ligge litt lenger i soveposen.

Frokosten er servert.

På veg ned igjen. Det er viktig å smake på vannet fra fjellet.

Storesøster er dreven og elsker å drikke iskaldt fjellvann.

Nabofamilien på Sæterhaugen nøt formiddagen på sitt hotell.

Returen gikk via Horrvika og det var bratt ned og bratt opp fra elva.

Bare litt skogstur igjen nå så er vi hjemme.