Et (jule)rop om hjelp!

Jeg har ikke fått julestemning! Jeg har ikke engang fått adventsstemning! Er det grunn til bekymring når man i siste halvdel av november ennå ikke har hatt våte drømmer om verken sylte eller julemarsipan? Kan jeg diagnostiseres som julehater nå? Eller, anda verre; julelikegyldig? Det må vel være en av de alvorligste diagnosene man kan ha i vårt vestlige kommersiell overjulifiserte samfunn.
Og så jeg da, som egentlig er veldig ”julete” av meg.
Kanskje det hele bare henger sammen med at det fortsatt er november. Vi har ikke engang begynt på desember. Kanskje min biologiske klokke nekter å stille seg inn på julemodus før desember, eller til nød første søndag i advent og diverse julegrantenninger rundt i nærområdet.
OK, jeg skal innrømme det. Vi er vel egentlig de største synderne i hele bygda med tanke på å starte tidlig. Vi tente lysene på furua vår allerede på onsdag. Men, forsvaret mitt er at dette ikke har noe med jul å gjøre. Det handler om å tenne et lys på den mørkeste og tristeste høsten. Det er kaldt, vått, vind, sludd, veien er rasfarlig, det er finanskrise , det er miljøkrise… Håpet mitt er at noen som kommer ut av tunellen og rett inn i det trøstesløse høstmørket, rundt neste sving og så ”tada” treet vårt åpenbarer seg. Hvis bare ett menneske får en slik god følelse av å se på furua vår, synes jeg at treet vårt har livets rett.
Så tilbake til min manglende julefølelse. Nå har jo snøen kommet, kanskje det hjelper mot min ”julelikegyldighet”. Eller kanskje det rett og slett bare er snakk om å holde ut noen dager eller uker til, holde ut at alle andre snakker om jul og ser ut til å boble over av julte tiltakslyst og juleenergi.
Som trøst får jeg bare håpe at den gamle klisjeen om at ”det blir jo jul uansett” fortsatt er gyldig. For det blir det vel, eller…