Dagen før dagen

I morgen er den store dagen som vi har ventet på så lenge. Vi er ferdig pakket, sommerklær er innkjøpt, alle vaksiner er unnagjort, passene er oppdatert og solkremen med faktor tredve og mer ligger lett tilgjengelig i veskene.

Det har liksom vært så langt fram til denne dagen i så lang tid at når det først er der, så er det nesten uvirkelig. Storesøster bare ler når vi sier at vi skal til Qatar i morgen. For henne er Qatar bare et morsomt ord som hun har hørt mye den siste tida. At det borimot er verdens største sendkasse klarer hun nok ikke helt å ta inn over seg.

Så nå er det bare å å ta med seg det aller beste fra vår verden, våre verdier og vår kultur og se hva som venter oss av verdier og kulturer der ute i detvirkelig store landet; Utlandet. Vi er passe ydmyke og veldig spente, noe som jeg tror er et godt utgangspunkt.

Det blir spennende å få oppleve den arabiske kulturen på nært hold, høre det arabiske språket som skal være et nydelig språk, kjenne luktene av orientalske krydderier, kjenne på sola og oppdage at Norge er et bittelite land langt oppe mot nord som kanskje ikke alle er så fryktelig opptatt av, slik vi gjerne vil like å tro i vår altoppslukende selvsentrerte selvforherligende sfære her oppe.

Misforstå meg rett; jeg elsker mitt Norge og det meste vi har å by av vår egen kultur og mange av våre verdier. Det jeg ikke er så begeistret for er at vi tror og mener at våre måter å gjøre ting på er den eneste rette måten å tenke og handle på - også på et globalt plan. Akkurat der tror jeg vi har mye å lære av andre i verden.

Så da gjenstår det å se hvordan det skal gå med oss fire nordboerne i et fremmed land, i en fremmed kultur og fremmede verdier. Kankje ikke verdiene er så fremmede når alt kommer til alt. Kanskje også arabere er opptatt av å ha det godt med seg selv, at familien har det trygt og godt og at man lever i pakt med naturen og at man ønsker å leve i fred med naboen. Det skulle jammen tatt seg ut...