Den nye hverdagen

Bestemor og bestefar på Hedemarken har jobbet hardt fram til vi skulle komme. Bestefar har sagd og bestemor har pusset. Resultatet er ei hel kasse med byggeklosser - skikkelige hjemmelagde byggeklosser. Ungen er meget begeistret og det bygges tårn og innhegninger til de små plastdyrene som bor her på gården. Kuer, hester, hane og bikkje får lov til å bo her, men et grønt nesehorn blir kontant kastet bortover gulvet med tydelig beskjed om han ikke er velkommen i det gode selskapet.


Det er kaldt på Hedemarken, meget kaldt. Vi ligger jevnt på under minus 15 hver dag, hele dagen. Mot kvelden og natta er det ofte under 20. Fordelen er imidlertid at det er tørr luft og ingen vind. I praksis betyr det at bare man kler seg fornuftig så er det ikke noe problem å være ute. De første dagen var vi litt forsiktige for at ikke sjokket skulle bli altfor stort for unga, men stakkars, de er jo helt ville etter å få komme ut. De baser i snøen, bruker sparken og akebrett.

Friske kinn etter det første turen i norsk vinterluft.

Ingenting er som en hodelykttur i skumringen i vinterlandet.

Joda, Lillebror koser seg og er veldig glad for dressen han har arvet etter Eirik.