Hjemreisedag

Så er dagen der - hjemreisedagen. Vi ventet på dette i lang tid nå, men det er heller ikke uten melankoli at vi forlater Qatar. Det har vært et fantastisk år som vi ikke ville ha vært foruten. Men nå er det slutt - i hvertfall for mor sjøl og unga. Erlend kommer etter om knappe tre uker.

Spesielt Storesøster har ventet på heimreisen lenge nå. Unga la seg i normal tid klokka sju om kvelden. Siden flyet hadde avgang klokka tre, midt på natta, måtte unga vekkes opp igjen klokka tolv. Storesøster var da bare et stort glis og visste veldig godt hva det innebar at hun ble vekket opp midt på natta. Endelig skulle hun få treffe Bestemor og Bestefar igjen.

Det var nok en veldig rar og tom følelse for pappa å se en stor og to små rygger forsvinne inn i passkontrollen på flyplassen, mens han selv måtte kjøre tilbake til et tomt hus for å fullføre jobbforpliktelsene de siste ukene.

Turen hjem besto av to etapper, første flytur fra Doha (Qatar) til Istanbul tok omlag fire timer. Deretter var det nesten direkte inn på neste fly som tok oss fra Istanbul til Oslo. Dette flyet var nesten tomt, så her kunne ungene boltre seg mer fritt uten å plage de andre passasjerene nevneverdig.

Trøtte, men forventningsfulle ved flyplassen i Qatar.

Det er (naturlig nok) ingen flere bilder fra selve turen. Siden mor sjøl reiste alene med de to turboknottene hadde hun mer enn nok med å holde disse to i sjakk.

Kvart over elleve, norsk tid, landet vi på Gardemoen til snø og kulde. Kabinbesetningen så litt bekymret på oss og lurte på om hvor vi kom fra og om vi hadde med oss mer klær siden det var kaldt i Norge. Jaja, slik er det å nesten være turister i eget land.

I ankomsthallen sto Bestemor og Bestefar fra Hedemarken og ventet på oss. Det ble stor gjensynsglede for både store og små. Deretter var det fram med vinterklær som Bestemor og Bestefar hadde med seg i sekken. Det blir stor ståhei når to unger som kun har gått i crocs og t-skjorte i ett år skal ha på seg ullstillongs, raggsokker og vintersko. Lillebror stabbet avgårde i sine vintersko og så litt fortvilet bort på Bestefar og lurte på om dette virkelig var alvor. Og det var det- det var 13 minusgrader på Gardermoen og det merket vi godt når vi sto og ventet på toget på perrongen. Storesøster var så begeistret over å se snøen igjen at hun kastet seg over den første og beste isklumpen hun fant nede på togperrongen og ville putte den i munnen. Det var en liten og møkkete isklump somhadde ramlet av fra under en sko - folk rundt så på henne og lo. Lite visste vel de om hvilken glede hun opplevde over å endelig kunne smake på den noske vinteren igjen.

Jada, vi skal nok bli gode venner vi altså....

Å saligheta er et Bæssmorfang...

Bestemor og Bestefar hadde med seg hjemmebakt brød med leverpostei og boller som niste til togturen. Det var veldig populært for de som hadde levd på flymat de siste timene. I Brumunndal sto vår gamle golf og ventet på oss. Den var liten, lav, saktegående og veldig iskald (i forhold til den Pradoen vi har kjørt i ett år nå).