Hagevandring i juli

Siden det siste blogginnlegget mitt faktisk var en hagevandring i mars, tenkte jeg at det kunne vært greit å ta en statusoppdatering på hagen nå i juli.

Hagen begynner å ta form og jeg ser at arbeidet som jeg har lagt ned de to-tre siste årene begynner å gi resultater. Jeg har bevisst plantet tett og forsøkt å forbedre jorda med tilsats av kugjødselkompost og gressklipp, samt ny jord om våren. Jeg la ikke inn noe energi i å lage flott dype bed når vi etablerte hagen og det har jeg nok fått svi for i ettertid. Jeg skulle sikkert ha planlagt bedre, men slik er det engang når man skal etablere hage for første gang - jeg lærer i hvertfall underveis. Tett planting og at jeg har vært relativt flink til å luke tidligere har gjort at jeg nå kan høste av det arbeidet som ble gjort tidligere. Nå har de fleste staudene vokst seg store og delvis kommet helt inntil hverandre slik at det ikke lenger er plass til ugras. Og det er jeg glad for og det er sikkert staudene også glade for. Nå ser jeg at jeg har kommet til fase to i en hageeiers arbeid. Jeg ser at noen stauder ikke passer der de står, enten de er for store eller for små. Noen må flyttes til andre bed, noen må flyttes bak i bedet og noen må flyttes lenger fram. Har skjønt at poenget er å dokumentere underveis og notere seg hva som står hvor og hva/hvem som skal flyttes hvor. I fjor vet jeg et jeg tenkte at den hostaen som står midt i bedet enten burde flyttes helt bort (og inn i et eget bed) eller helt bakerst i bedet fordi den var så stor. Men når den kom i år, så den så liten og unnselig ut at jeg lot den få bli hvor den var. Nå har den imidlertid blitt stor og sterk og skviser vekk de fleste av sine naboer. Til høsten må den bort. Tror den skal få en helt egen plass der den bare kan være så stor og sterk som den bare vil uten at den plager andre. Det er da egentlig et luksusproblem at plantene vokser over evne - i hvertfall for en liten hagenovise som meg.

Det var storesøster som var med og komponerte sammensetningen i alle krukkene i år og jeg må si at jeg er meget imponert over resultatet. Hun har et fint blikk for hvilke farger og type planter som passer sammen.

Og så en ting til før vi begynner vandringen - jeg brukte tid på å rotere alle bildene før de ble lagt inn i bloggen, men jeg ser nå at de av en eller annen grunn ikke er rotert. Valget sto da mellom å ta det hele på nytt (noe som høgst sannsynlig hadde gitt akkurat samme resultat og at jeg nok en gang hadde blitt lei av bloggingen før jeg i det hele tatt hadde kommet igang igjen) eller bare gjøre innleget ferdig slik det var (med bilder "på skjeve"). Jeg valgte det siste. Vi får se om jeg finner ut av det senere.

Det er grått og trist vær i dag med lett yr. Varmt og fuktig vær de siste ukene har ført til at omtrent en trillion knott har bosatt seg her hos oss. Derfor har jeg gleden av å invitere på denne hagevandringen, helt fri for knott og uten fare for å bli blaut på beina.

God tur!

Den aller første krukken som storesøster satte sammen - soltema.

Oransje og hvitt i kaskader.

Prosjekt "bort med båsfølelsen og slipp plenen inn til verandaen" har gitt dette resultatet. Det ser fortsatt litt rotete ut, men plenen er nysådd og skal vokse seg litt kraftigere før den klippes. Legg foreøvrig også merke til storesøsters krukker nederst til venstre - tema fiolett (som er favoritten nå - rosa er barnslig).

Georginer/Marit - sneglene: 1-1. Sneglene ledet lenge og siden Marit inntok en litt buddhistisk holdning til problemet med å kjærlig ta sneglene med seg over gjerdet med beskjed om ikke å komme tilbake, så det lenge ut til at sneglene kom til å vinne. Nå har jeg imidlertid lagt buddismen på hylla og gått mer drastisk til verks. Per i dag ser det ut til at jeg leder....

Jeg lagde et rose- og lavendelbed mot saubeitet i fjor og med en god vinterdyne av kugjødselkompost rundt beina i vinter, ser det ut til at rosene har tenkt å være greie mot meg og vise seg fra sin beste side. Tidligere i sommer hadde jeg en intens krig mot lus, men den ser det faktisk ut til at jeg har vunnet.

Lavende - absolutt min favoritt - både utseende og lukt.

Oppdaget til min fortvilelse at det spankulerte et par lus på denne når jeg zoomet opp bildet. De er nok ikke lenger blant oss etter at dette innlegget er publisert....

Roser og lavendel i skjønn forening. Det sies at lukten av lavendel skal holde lusene vekk fra rosene, men jeg vet ikke om det akkurat har gitt den ønskede effekten, men vakkert er det jo.

Jeg forsøker febrilsk å dekke over våre "skrekk og gru så stygge stolper til å holde verandaen oppe" med klematis. De er i hvertfall mange ganger større allerede nå enn de noen gang var i fjor. Blir spennende å se om de rekker å blomstre før de faller døde om av visne-syken...

Pionene blomstrer for første gang i år og det var en stor begivenhet. Pioner er også en stor favoritt. To er kjøpt og en er fått av svigermor.

Kattemynte og busknellik. Førstnevnte lukter godt og tiltrekker seg det meste som har vinger.

Liljer har jeg mye av, men dette er den eneste som blomstrer allerede.

Sølvarve som jeg har fått fra naboens hage.

Torskemunn som jeg fikk av min svigerinne med streng beskjed om at jeg plantet den på eget ansvar. Jeg skjønner hva hun mener - den sprer seg som ugras og kryper inn i alt og alle og det er et svare strev å holde den på plass. Men tanken min var at den skulle få gå løpsk inne blant steinene i murene og der passer den fint.

Mitt aller første bed i hagen her på Skogly. Mye arvede stauder fra fjern og nær her.

Denne klatrerosa er det eneste som står igjen fra hagen før vi endevendte den og derfor betyr den så mye for meg. Og den har virkelig slått til å år. Jeg har plantet lilla klematis som klatrer og slynger seg inn blant de hvite rosene og jeg har håp om at kanskje kan klare å koordinere blomstingen slik at det blir skikkelig tøfft. Hvis ikke, så kan de bare får blomstre hver for seg, sikkert fint det også.