Fra grått til lyst

I dag fikk jeg marsordre fra min mann! Det har vært en slitsom dag med mange ærender og ”må-gjøre-ting” samtidig som unga har vært nærmest ufordragelige. De er stort sett søte og snille og alt det der og jeg er jo glad i dem, men av og til en de ufordragelige. De småbarnsforeldre som ikke av og til synes det, er enten overmennesker eller løgnere. Og dette var altså en slik dag.

Når så min mann kommer hjem fra jobb er det en rimelig lei og frustrert frue som venter. Jeg er lei av å være hjemme, lei av å måtte ha alt barnestell, lei av husarbeid, lei av middagslaging, lei av å ikke vite når og hvor mye min mann skal jobbe og når han skal på jobbreise… Jeg vil ha egentid, jeg vil ha en mann som tar mer ansvar hjemme, jeg vil begynne å jobbe nåååå!!!

Min mann kjenner meg godt og klarer å få meg til å tro at det er jeg som kommer på den geniale ideen om å ta en skikkelig hodelykttur, rett fra middagsbordet med retur etter ungas sengetid. Litt motvillig trasker jeg av gårde med votter og hodelykt, fortsatt litt sur og gretten, men humøret stiger jevnt med pulsen og temperaturen under fleecejakka. Det er stille, det er kaldt, det er mørkt, det er måneskinn og hard snø som gir beina godt feste.


Turen gikk selvfølgelig til vår kjære høyløe, Sæterhaugen, – nydelig tur. Siden det gikk så fint opp dit fant jeg ut at jeg bare måtte fortsette. Og det bar videre oppover lia mot Øverhaugløa. Det eneste som manglet der oppe var en termos med varm solbærsaft og sovepose. Da skulle jeg virkelig ha overnattet der oppe.


Nydelig utsikt ned til Sunndalsfjorden og Sunndalsøra. Og Mohaugen nærmest lyser opp bak meg. Stjernene og månen gnistrer fra en skyfri vinterhimmel.


Noen timer senere er det en adskillig blidere frue som ankommer heimen. Min kjære mann er blitt min drømmemann igjen, hjemmet er koselig og ryddig, middagen er ryddet vekk, oppvaskmaskina er startet og ungene er søte og bare gode… og de sover i hver sin seng.
Det er utrolig hva en god naturopplevelse kan gjøre med sinnet og psyken.


Hvis flere hadde oppdaget gleden av å tilhøre naturen tror jeg verden hadde blitt et bedre sted for alle!

Mammafri

Etter mange dager og netter med sjuk lillebror og urolig nattesøvn var det klart; I dag, rett etter middag skulle mor i huset få fri fra alt og alle i noen timer. Turen gikk inn til sentrum og rett inn på et solsenter. Første soltime på lenge. Deilig å bare ha tid for seg selv. Godt og varmt. Drømme seg bort til varmere strøk, sol, sommer, saltvann, bading, snorkling, kajakk - Thailand, Kroatia.... Vinden uler utenfor -nok en høststorm er i emning.

Deretter var det en kjapp shoppingrunde og jammen var det mulig å svi av noen kroner også denne gangen. Er på ingen måte noen storshopper, men etter diverse graviditeter og en lang periode som hjemmeværende begynner jeg å se fram til å kle meg litt opp for å dra på jobb. Derfor er det både artig og helt nødvendig å oppgradere garderoben litt. Fant opptil flere brukbare ting.

Etter omtrent to timer i min egoboble kaller virkeligheten og pliktene igjen. Det var handling av trauste ting som bleier, knekkebrød og gulerøtter og panting av omtrent et tonn med tomflasker.

Ved hjemkomst kunne jeg konstantere at min kjære har ryddet middagsbordet, ryddet inn i oppvaskmaskinen, ryddet i lekene, stelt begge ungene og gitt dem kveldsmat og lagt Lillebror. Storesøster satt fortsatt oppe for å vente på mamma for å si at hun hadde savnet henne og for å gi en stor og våt nattaklem.

Heldige mamma`n.....