Bursdagsfeiringen fortsetter....

Omgivelsene innbød til naturopplevelser i dag.

Vi pakket sekken og dro ut til Flåøya sammen med søskenbarna

for å fortsette feiringen av treåringen.

Lang, lang rekke innover mot øya.

Været kan ingen klage på i dag heller...

Litt planlegging gjør at vi nok en gang kan gå tørrskodde over til øya.

De innfødte og de nyankomne i skjønn forening.

Tenk om e kunne fly...

... som fuglen.

Ute på ytterste punkt - her skal vi raste og kose oss.

Bursdagsgavedryss - Hellinor

Minni Mus

Så er det tid for mat.

Ask trekker seg tilbake til en stille stund for seg selv... og kakaoen.

Slik ser en muffin ut etter å ha ligget nederst i sekken med ved, klær, termoser og annet stæsj.

Kvalitets(kakao)tid med bestemor.

Det er tørt i skogen og bålet må slukkes forskriftsmessig.

Artig! Stort sett vanndamp.

Og så var det å gå tilbake over øya.

Fortsatt kunne vi gå tørrskodd fra øya og over til fastlandet igjen.

De siste kakaodråpene fordeles før alle drar hjem til sitt.

Takk for en flott dag!

Den magiske vinternatta på høyløene

" Når verden snurrer, så snurrer vi med."

Henrik Ibsen

...men ikke stjernene

" Jeg står her og lever,
beruset i nuet
intet mer jeg krever".

Henrik Ibsen

"Ikke øl i en sådan stund".

Henrik Ibsen

...bare noen fredlige stille minutter

Jeg, månen og karlsonvogna

"Utsikten", på Seterhaugen

"Hva er vi mennesker? Kun et fnugg".

Henrik Ibsen

...men fnugget kan føle glede. Å...

"Det er gleden som adler sinnene".

Henrik Ibsen

"Jeg synes hele livet er som en lek, jeg!"
Henrik Ibsen

...ihvertfall i en sådan stund :-)

Fra grått til lyst

I dag fikk jeg marsordre fra min mann! Det har vært en slitsom dag med mange ærender og ”må-gjøre-ting” samtidig som unga har vært nærmest ufordragelige. De er stort sett søte og snille og alt det der og jeg er jo glad i dem, men av og til en de ufordragelige. De småbarnsforeldre som ikke av og til synes det, er enten overmennesker eller løgnere. Og dette var altså en slik dag.

Når så min mann kommer hjem fra jobb er det en rimelig lei og frustrert frue som venter. Jeg er lei av å være hjemme, lei av å måtte ha alt barnestell, lei av husarbeid, lei av middagslaging, lei av å ikke vite når og hvor mye min mann skal jobbe og når han skal på jobbreise… Jeg vil ha egentid, jeg vil ha en mann som tar mer ansvar hjemme, jeg vil begynne å jobbe nåååå!!!

Min mann kjenner meg godt og klarer å få meg til å tro at det er jeg som kommer på den geniale ideen om å ta en skikkelig hodelykttur, rett fra middagsbordet med retur etter ungas sengetid. Litt motvillig trasker jeg av gårde med votter og hodelykt, fortsatt litt sur og gretten, men humøret stiger jevnt med pulsen og temperaturen under fleecejakka. Det er stille, det er kaldt, det er mørkt, det er måneskinn og hard snø som gir beina godt feste.


Turen gikk selvfølgelig til vår kjære høyløe, Sæterhaugen, – nydelig tur. Siden det gikk så fint opp dit fant jeg ut at jeg bare måtte fortsette. Og det bar videre oppover lia mot Øverhaugløa. Det eneste som manglet der oppe var en termos med varm solbærsaft og sovepose. Da skulle jeg virkelig ha overnattet der oppe.


Nydelig utsikt ned til Sunndalsfjorden og Sunndalsøra. Og Mohaugen nærmest lyser opp bak meg. Stjernene og månen gnistrer fra en skyfri vinterhimmel.


Noen timer senere er det en adskillig blidere frue som ankommer heimen. Min kjære mann er blitt min drømmemann igjen, hjemmet er koselig og ryddig, middagen er ryddet vekk, oppvaskmaskina er startet og ungene er søte og bare gode… og de sover i hver sin seng.
Det er utrolig hva en god naturopplevelse kan gjøre med sinnet og psyken.


Hvis flere hadde oppdaget gleden av å tilhøre naturen tror jeg verden hadde blitt et bedre sted for alle!

Testkjøring av kjelke

Sesongens første tur i Børsetlia.

Det lokale alpinanlegget.

Storesøster fikk julegaven fra bestemor og bestefar Sunndal litt tidlig i år.

Det var en kjelke, så da var agendaen for dagen satt:

"Hvor fort går en kjelke ?"
Her er svaret !

Lillebror måtte nøye seg med det gamle akebrettet til Storesøster,

men var veldig fornøyd med det.

Pepperkakebaking og øyloffing

Ivrig pepperkakebaker

og enda ivrigere

pepperkakedeigspiser

Lunsj før vi drar på øyloffing

Flåøya - here we come

Panorama fra sydspissen av øya

Sola står opp seint og dukker tidlig ned,

men den korte vinterdagen er magisk

Rød nesetipp etter en kald deilig vinterloffetur på ryggen til mamma.

Vi kjører mrf

På ferja er det obligatorisk med svele. Storesøster kunne velge mellom svele med brunost og svele med sukker. Det ble sukker! Lillebror fikk såvidt smake.

Trondheimstur

Mamma pakker full bordet for Trondheimstur, mens jeg danser til China girl med David Bowie.

En spesiell dag

Dagen begynte så mye bedre enn den sluttet i går; Barack Obama blir den neste amerikanske presidenten og verden har allerede blitt et bedre sted å være. Nå gjenstår det å se om det blir noen endringer, spesielt med tanke på utenriks- og miljøpolitikk. Kanskje dette kan være en ny start for mange, både inne i USA og i verden ellers.

Verden smilte etter valgnatten i form av strålende solskinn på en perfekt novemberdag. Selv om både Lillebror og mamma egentlig var litt slitne etter en litt urolig natt, bare måtte vi ut en tur. Slike dager må bare utnyttes, man vet aldri når det kommer en slik dag igjen på nordvestlandet. Jeg og Lillebror hadde en strabasiøs tur i forsøk på å nå Peknuken for en stund siden og nå skulle den f…. knuken beseires, en gang for alle. Bare man finner rett sti så er jo det meste enkelt. Og det viser seg at jeg var omtrent hundre meter fra toppen sist gang jeg var der oppe…. Merkelig at jeg ikke oppdaget varden. Obligatorisk innskriving av navn i boka og fotografering før vi tok samme sti ned igjen og tilbake til Børsetlia.

Islagt liten dam på vei opp. Sunndalsfjella i bakgrunnen, Vikesaksa i midten.

Vi er på toppen; en rødspengt mamma og en snorkende Lillebror.

Havtåka ligger over Ålvundfjorden.

Toppvarden med postkasse. Vi ser rett ned på Ålvundeid i rim.

Nærområdet vårt har uendelig mange turmuligheter og det blir nesten vanskelig å velge. Derfor har jeg tenkt å starte med de turene som er beskrevet under ”trimturer i Sunndalen” http://www.octre.no/presentation/register/resources/sunndal_aktivum/Trimturer/oc3content/oc3index.htm. Det kommer en bok med beskrivelse av 30 slike turer nå i disse dager, så det skal være nok å ta av.

….. For et herlig paradis for en som er glad i natur og er i permisjon!!!!! :)

Finn èn feil...

Flott formiddagstur til Karihaugen i dag med utgangspunkt fra Lillebråten. Overskyet og litt nedbør i starten, men Lillebror snorker bak på ryggen. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg bor i et lokalsamfunn som nesten i hovedsak har all verdiskaping og sysselsetting basert på kraftkrevende industri. Man kan like det eller ikke, men sånn er det her. Men pent er det ikke, det kan vel alle være enig i. Uansett om kraften er fra såkalt grønn energi, så er både tørrlagte fossefall, regulerte fjellvatn og voldsomme høyspentmaster store inngrep i naturen.

Ja, og så ble vi nesten tatt av et steinras på veien ned igjen. Vi hørte et brak oppe i fjellsida over oss og der falt det faktisk ut en liten steinblokk. Den traff bakken over meg med et brak og ble delvis pulverisert på veien nedover. Men fortsatt var det ganske store steiner, omtrent fotballstørrelse, som kom over veien bare 50 meter bak meg. Det gikk bra, jeg og Lillebror fikk bare lagt inn en liten ekstra løpespurt for å være sikre på å komme unna eventuelle løsgjengere.

Men fint var det likevel. Her et bilde fra et vatn som man går forbi på veien opp. Fjella i bakgrunnen ligger ved Øksendalen.

Lillebror har det, som alltid, gulle godt bak i Ergoselen sin.

Til Flå for å grille pølser

Fra Flågarden går turen 10 grader nord, 15 fot vest, over et jorde, gjennom en frukthage , over en haug og ned til ei strand. Der ligg den lune grillevika.

Stedet for...... ja... grilling.

På gjengrodde veier

Storesøster i fjæra

Boller og matpause

Grilling av pølser med gutten i røyken

Ingebjørg, Elina og Anders

Grill eller wiener, Lillebror?Lillebror vs. Elina
Tre på to bein og to på ryggen
Hjem for å spise graut