Nok er godt nok

I dag har jeg vært på et foredrag med professor i samfunn medisin, Per Fugelli. Foredraget hadde hovedfokus på helse og hva som egentlig gir eller betyr god helse for oss mennesker. Per Fugelli er født i Stavanger i 1943. Han har vært distriktslege i Lofoten og i Finnmark i 6 år. I årene 1984 –1992 var han professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Fra 1992 er han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Både i forskning og undervisning er han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder i samfunnet påvirker menneskenes helse. Det dreier seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om fordeling av verdier som trygghet, frihet og verdighet.

Et av hans hovedpoeng i løpet av kvelden var at vi alle må ha et ”nokpunkt”. ”Nokpunktet” er et punkt der vi sier at dette er godt nok, om det være seg streben etter anerkjennelse på arbeidsplassen, sosial eller materielle velferd eller hus/hjem/familieliv. Poenget med et ”nokpunkt er, i følge Fugelli at vi ikke skal ha overdrevne forventninger, men godta livet som det er. Han har også skrevet en bok om ”Nokpunktet der budskapet er en advarsel mot utopien – en forestilling om at vi kan lage himmel på jord og at mennesker kan forvandles til engler. Vi holder til i Jammerdalen. Det er – som filosofen Seneca, den største blant stoikerne, sier – bare en vei til helse og lykke. Det er å forsone seg med nok istedenfor å kreve mer. Hvis vi lar oss forføre inn i en form for stormannsgalskap om at alt skal være perfekt, går vi inn i evig skuffelse, surhet og misnøye. Vi er blitt bortskjemte. For å være fornøyd skal alt være perfekt. Tror vi det, går vi i en felle.

Referanse http://www.nho.no/getfile.php/bilder/RootNY/Kompetanse/2.pdf

En viktig runde...

I dag har jeg tatt runden rundt i huset og sjekket alle røykvarslerne. Dessuten har jeg sett litt ekstra på brannstigen på ytterveggen ned fra vinduet til Storesøster og Lillebror slik at jeg er helt sikker på hvordan den fungerer. Alle røykvarslerne fungerte og brannstigen var enkel å bruke bare man vet hvordan man skal gjøre det.

Synd at menneskeliv skal gå tapt for at man skal få den nødvendige vekkeren for å ta denne runden. Fra i dag skal det gjennomføre slike runder flere ganger i året.

Jeg har ingen å miste!

En stormfull lørdag

Litjdalingen blåser rett inn over fjorden i dag og det er nesten umulig å gå ut. Vi holder oss derfor innendørs og forsøker å finne på ting her inne.

"Dra krakken bortatt glaset så sætt vi øss å ser...."

Mamma var ute og hentet inn sklia som kunne benyttes til stuebruk. Ellers har vi drevet med modellkitt og diverse formingsaktiviteter.

E vil opp

Litjdalingen med plussgrader er en effektiv snøfjerner så i morgen er det nok ikke mye vinter igjen tenker jeg.

Vi forsøkte oss på en liten lommelykttur etter middag, men vi blåste rett og slett inn igjen. Dessuten hadde vinden polert snøen slik at det var ei tynn ishinne som var såpeglatt. Dessuten så Storesøster både elefanter og tigre inne i skogen og de var visstnok ikke bare vennligsinnede. Men etter at vi hadde kommet inn igjen var konklusjonen at "det var en kjemepefin tur mamma!"

Gressenkefredag

Dagen i dag har vært ganske saktegående, men duverden når man summerer opp er det jo en del man har rukket allikevel. Jeg er alenemor om dagen. Min kjære sitter inne i en eller annen lagerhall i en by i nærheten og skal sitte der i noen dager framover sammen med noen tekniske dupeditter som skal testes. Stakkars mann, sitte der inne mens månen og vinterdagen bare danser utenfor. Leste på nett at månen var eksepsjonelt stor om dagen og det kan jeg underskrive på. Holdt på å kjøre av veien i dag over synet av verden største måne hengende over fjellene i nordøst. Måtte hive bilen inn på en busslomme for å studere den nærmere. Et dårlig mobilkamera hadde ikke så mye å stille opp med i den sammenhengen så jeg kan dessverre ikke vise til noe bilde. I morgen skal speilreflekskameraet med på tur!
Ellers har jeg blant annet fått gjort følgende:
1. Totalt samlet seks banankasser – det er storfangst her i bygda. Fangsten fordelte seg over hele fire matbutikker. Nå er det dags for en ny økt i boden.
2. Vært hos tannlegen og konstatert ”null hull”. Tannlegen roste meg for ”utrolig bra rengjorte tenner !”. Ædda bædda til dere som ler av meg og synes jeg er et tannpussemonster.
3. Vært på adventsstund med gløgg og pepperkaker i barnehagen til Storesøster.

Akkurat nå nyter jeg å være alene og håper å leve en stund på den følelsen. Unga sover søtt i hver sin seng. Vi håper på godt vær og blide unger i morgen også. Nå skal resten av fredagskvelden som gressenke nytes!

Søndag morgen/formiddag

Den maskuline delen av familien har funnet godplassen i stua. Det aller beste stedet å være er å ligge på hoppemadrassen, midt på stuegulvet med Tigergutt som hodepute. På denne måten kan man slappe helt av samtidig som man er midt i begivenhetenes sentrum og går ikke glipp av en eneste ting som skulle skje.

Søndager er digg!

Vi lever og ånder... og rydder

Det har vært stille fra oss lenge nå, veldig stille. Hadde dere vært her så kunne vi vist dere årsaken til det.... Nå er dere ikke det så da skal jeg forklare årsaken i korte trekk:
1. Erlend har pusset opp boden i garasjen, dvs. malt, lagt gulvbelegg og satt opp hyller
2. Marit har ryddet i de fleste skuffer og skap i huset og alt er dandert pent og pyntelig lagt inn i sortert orden. Det komer til å dryppe litt på både den ene og andre etter denne seansen.
3. Storesøster har fått ny seng. Dette var blant resultatene av en meget intensiv handletur i byen.

Altså, vi har hatt mye andre å tenke på her. Og når Bråflottene først har fått ånden over seg, da er det full rulle.....

Vi kommer tilbake med en fyldig rapport og flotte bilder av en bod med merkede paappesker på sirlig rekke (håper vi!).

Kuler'n i sofa'n

Etter en lang dag, er det godt å kule'n i sofa'n.

Etter frokost dro vi rett opp i svømmehallen.

Der oppdaga vi fort at Lillebror ikke hadde vært i svømmehallen på et halvt år.

Badebleia hans dekket ikke mere en fikenbladet dekket Adam.

Men hele badeseansen foregikk under svært hyggelige forhold, uten uhell.

To virkelig glade unger og voksne.

Etter badinga hadde vi en liten matpittstopp hos bestemor og bestefar,

før turen gikk videre til 2 års bursdag hos Thea.

Der var det full gass frem til sengetid.

Så det er ikke rart Kanin synes det er godt å kule'n i sofa'n foran peisen.

Topp dag :-)

Nordvest, snø og juletre.

Snøen er kommet.... ....å mere skal det bli de neste dagene.

Du grønne glittrende tre goddag .....

Julefurua vår, kledd i lys og snø.

Tidlig krøkes som godt juletre skal bli.

Nordvesten blåser en kraftig snøbyge inn mot Sunndalsøra...

...mens inne har vi en stille stund ved kjøkkenbordet.

Storesøster tegner og

Lillebror spiser fargeestiftene.

En liten kommentar fra pappa:

Det sies at et bilde sier mer en 1000 ord.

Det er nok sant.

Men et bilde kan også unnlate å fortelle hele sannheten.

Av bilde over får jeg en følelse av en

stille, hyggelig og harmonisk liten gjeng.

Legger vi lyd og bevegelse på bildet,

så blir ikke følelsen den samme.

Men sånn er det bare å være småbarns far.

Nå er ungene lagt.

Mamma pakker julegaver.

Pappa blogger.

Freden har senket seg i det "Bråflotte" hjem.

Ute er det skikkelig vinter og inne er det voksen tid.

Tomatsuppe på den grønne stolen

Første gangen var det egentlig greit, nesten litt sjarmerende og søtt.
Andre gangen er det ikke det......

Det tok toåringen omtrent tre sekunder å finne en saks og vrenge innholdet av en pose med tomatsuppe med makaroni ut over kjøkkenbenken, kjøkkengulvet og....... den grønne stolen.

Det hele toppet seg når hun i sin iver etter å hjelpe til kom løpenede med en klissvåt klut slik at det hele ble en seig masse som det var umulig å støvsuge opp.

Nå går mamma og legger seg når pappa kommer hjem. Noen som vil ha en (stort sett) søt og uskyldig toåring?

En grønn stol

”Mamma, sjå her!” Storesøster som egentlig ikke er så veldig stor, men uansett størst, ser entusiastisk på meg mens hun holder opp en liten boks med grønn flytende fingermaling. Hun står oppe på en gammel trehvit Budalsstol og holder den grønne boksen framfor seg.
”Ikke åpne den lille venn, ikke, lille venn, IKKE …….. NEIIIII”
Hun er så stolt, hun kan åpne boksen sjøl, skrur den helt opp og løfter av lokket og holde boksen med strak hånd over seg. Så bikkes den sakte, mens mamma i sakte kino ser malingen strømme ut av boksen og ned på stolen. Like sakte føles mammas respons. Hun hiver fra seg det hun driver med og rykker opp fra stolen og kaster seg mot katastrofeområdet, men selvfølgelig, altfor seint.
”Oi”, sier den lille storesøsteren mens hun står med begge føttene to centimer fra en stadig voksende grønn dam på stolen.
”Stå rolig, ikke rør deg, ikke tråkk oppi, ikke, tråkk, IKKE…….”
”Artig”, sier hun mens to små føtter med tilhørende ti små barnetær plasker oppi den grønne dammen, Splæsj, splæsj.
”Tåa grønn ….. stolen grønn…. artig”.
Mamma stormer mot henne og løfter storesøster rett opp fra stolen for å hindre at sølet utvikler seg til nye dimensjoner.
”Mamma sint?”
”Ja, mamma sint, jeg sa du skulle stå rolig”.
”Artig grønn tå mamma”.”
Det bærer rett inn i dusjkabinettet og vannet farges grønt. ”Artig, grønt vann mamma”. Hender og føtter vaskes og skrubbes.
”Artig vaske tåa mamma”.
Tilbake på kjøkkenet er det stolen sin tur. Storesøster har skjønt at dette er en akuttsituasjon som krever umiddelbar handling. Hun finner det første og beste som kan brukes til å tørke med, selv om det er lillebrors genser. ”Nei, ikke tørk med den, ikke, IKKE, vær så snill å gå vekk til mamma er ferdig lille venn”. Men hun gir seg ikke så lett. Det er tydelig at mamma trenger hjelp og lillebrors gulpeklut hives inn i seansen. Mamma bløtlegger stolen og forsøker å tørke opp det meste av malingen mens jentungen forsøksvis holdes på en armlengdes avstand. Mamma skrubber den resterende malingen med vann, zalo og skrubb. Den lille hjelperen iler til med potetskrubben og hiver seg inn i redningsaksjonen for stolen. Nå er jenta, mammaen, potetskrubben, kjøkkenskapet, gulvet og selvfølgelig stolen … grønn.
Etter en stund med såpeskum og vannsøl kan vi imidlertid avblåse den verste krisen og roen kan igjen senke seg over vårt hjem.
”Kan e male nå mamma?”
”NEI”

Hvem roter verst - del 1

Vi lever i et rimelig møblert hjem og forsøker å ta livet av hybelkaninene før de tar helt overhånd, stabler viktige papirer og regninger på et lurt sted som er i behørig avstand til stabelen for papiravfall, dreper høyerestående liv i kjøleskapet med jevne mellomrom, gir barna mat og tørre bleier for å nevne noe. Imidlertid er det helt tydelig at vi (er det på grunn av kjønn eller bare at vi er to forskjellige individer) har svært så forskjellig definisjon på hva som er viktig av husarbeid eller hva som er rot og hva som ikke er rot.

Derfor har jeg og min kjære ektemann en konkurranse gående; "Hvem roter verst i det Bråflotske hjem!"

Første øvelse var i går, fredag kveld. Min kjære ektemann gikk knallhardt ut og kunne framvise noen kalde kokte poteter med en stekt seikarbonade på toppen. Det hele ble plassert dierekte på en kjøkkenbenk i tre og ble liggende hele kvelden slik at fettet fra seikarbonader kunne trekke seg godt inn i kjøkkenbenken.

Mitt svar på denne utfordringen var matrester av frukt. Matrestrer i form av kiwiskall, en gammel epleskrott og en halv banan. Det hele ble dandert litt tilfeldig på, og delvis utenfor skjærefjøla sammen med en brukt kniv. Det hele lå slik en hel kveld slik at både banan epleskrott ble passe brun og udelikat.

Så kommer utfordringen til dere kjære lesere: Hvem vinner første runde i "Hvem roter verst i det Bråflotske hjem"?

Min kjære ektefelles første utfordring

Fruens svar i første runde.

Avslapping

Avslapping foran tv'n i kveld

Snørr...

… er det overalt nå. Snørr på klærne, i fjeset, på smekka og håndkledet. Lillebror er smittet og snørrer og snufser stakkar. Det var jo bare et spørsmål om tid før han også fikk det siden jeg har hanglet så lenge nå. Så i natt slo det ut for fullt. Han har ikke feber ennå og humøret hans er imponerende til tross for hosting og harking. Vi holder oss inne i dag vi. Litt guffent vær ute er det også. Opphold, men veldig lavt skydekke og fuktig luft.

Strømmen gikk her i dag tidlig og det er da man begynner å tenke på hvor avhengig vi egentlig er av disse elektronene i bevegelse. Jeg kunne ikke støvsuge (gudskjelov), jeg kunne ikke lage mat eller koke vann, jeg kunne ikke blogge (lavt batteri) eller høre på radio…… Siden Lillebror sov søtt i vogna si da var det bare èn ting å gjøre; legge seg på sofaen under et pledd. Det gjorde godt i grunnen.

Det er så mange flinke mødre, koner og husmødre her inne. Ser for meg at alle tryller fram de lekreste middagene, har et fint samarbeid med barna om morgenen når det gjelder påkledning og frokostspising og som rekker en liten treningstur, husvask eller en tur på biblioteket før poden er tilbake fra barnehagen. Her om dagen er det mer et spørsmål om å få slappet av, bli kvitt forkjølelsen og aktivisere en mammadalt av en ettåring som henger i beina mine hele dagen. På tide at mamma kommer seg ut i jobb igjen og Lillebror inn i barnehage tror jeg. Og siden jeg faktisk både har fått jobb og barnehageplass, så er løsningen nært forestående…… Gleder meg utrolig til å komme i gang med jobb og det blir en spennende jobb, det er helt sikkert. Lillebror kommer til å kose seg i barnehagen sammen med storesøster. De som jobber der er så flinke med unga og de kjenner jo allerede Sivert fra hente/bringe-situasjonen med Storesøster.

Regnvær ute og rislapper inne

Storesøster er flink medhjelper og rører entusiastsisk og mjølet havner litt i bollen og litt andre steder.

Lillebror er spent og forventningsfull og lurer på hvorfor mor buker så lang tid med stekingen.


Mmmmm, smaker kjempegodt, i hvertfall kesam og syltetøy........

Lillebror synes også det smaker godt og så har lappene så artig konsistens.....

En fornøyd gutt.