Dagens legoproduksjon

Begge ungene og mor sjøl er litt tufsete i dag og holder seg hjemme fra arbeid og barnehage. Det blir en veldig rolig dag, helt uten de store krumspring. Men vi rakk litt legobygging. Og her er dagens produksjon (alle foto: storesøster):

Lastebil med nedfellbare karmer (lillebrors produksjon)

Mamma- og papparobot som er kjærester (storesøsters produksjon)

Bil for ulendt terreng og god utsikt (storesøsters produksjon)

Lite og snertent utrykningskjøretøy (lillebrors produksjon)

Elektrisk vaktbikkje (lillebrors produksjon)

Verdens beste ektemann og universets tøffeste pappa

Jeg er heldig som fant min mann. Han var kanskje heldig som fant meg også, men det er en annen sak... Den mest hektiske småbarnsperioden er over nå. Lillebror er fire og et halvt og storesøster er seks og et halvt. De er blitt selvstendige må vesener som er sosiale og utforskende. De har vært med mye rart i løpet av sine første år og de er nysgjerrige på verden og på de fleste utfordringer. Siden de har vært med på så mye er de ikke spesielt redd for nye ting eller for spontane prosjekter. Det er kanskje det viktigste vi har gitt unga våre. Alle foreldre går vel rundt med konstant dårlig samvittighet for at det er et eller annet som skulle gjort eller gitt til unga og det er sikkert masse punkter vi som foreldre har sviktet på. Men vi har uansett gjort vårt beste og mer kan man kanskje ikke be om.

Det er fortsatt utfordringer i heimen, men det meste går lettere nå. Det går an å prate og kommunisere med unga på en annen måte enn tidligere. Selvfølgelig har vi våre diskusjoner og jeg lurer fortsatt på hvem som er sjefen i huset av og til, men stort sett (eller i hvertfall innimellom) er vi en relativt harmonisk familie bestående av 4 selvstendige individer.

Etter at den verste babyperioden varover, har far i huset framstått som en flott omsorgsperson og tydelig farsskikkelse. Han er mye mer bestemt og tydelig enn sin kone og det er noe unga trenger. Jeg er rundere i kantene, men siden ungene vet at vi er forskjellige og det er forutsigbart, er det bare et pluss. Det er ikke et mål at mor og far skal være kliss like - det er heller et mål at mor og far skal ha et felles mål.

Vi har delt oss mye og vært sammen med hver vår unge disse årene. Dette har gjort at begge ungene har hatt 100 % voksenfokus på seg selv og det har det vært behov for. Det er to energiske små personer som tilsammen ofte kan gi en overflod av energi, noen ganger i overkant av hva som er bra både for store og små. Derfor har det å dele dem vært effektfullt fordi de da ikke har behøvd å hevde seg for å bli sett. Nå ser vi imidlertid at de små fungerer stadig bedre sammen og har fine lekestunder sammen. Det blir også stadig viktigere å ha venner/venninner på besøk eller besøke andre. Både storesøster og lillebror synes det er veldig stas både å dra på besøk og ha besøk her hjemme.

Erlend er flink til å ta med unga på tur og opplevelser. Sånn som denne helga når jeg har brannvakt. I stedet for å bli sittende her hjemme fordi jeg må være hjemme, pakket de sammen og la avgårde til Sunnmøre til Erlends sommerbarndomsparadis. Da kunne jeg få jobbe mye og intenst her hjemme med det jeg vil (hage og diverse annet) mens Erlend og unga får treffe familie og oppleve nye eventyr.

Mine vakter legger noen begrensninger på familielivet. Jeg må være tilgjengelig og kjørbar når jeg har vakt og dette gir også en del føringer for de andre i familien. For eksempel må vi ha en nødløsning dersom jeg er alene med unga og det går en alarm. Samtid gir det flere fordeler, blant annet økonomisk og for ikke å glemme at jeg synes det er veldig spennende og nyttig. Dessuten fører vaktordningen til mye avspasering som brukes til å lage langhelger på hytta, spontanturer til inn- og utlandsturer, vinter- og høstferie. Dette blir enda viktigere nå som storesøster begynner på skolen og kanskje får en enda mer hektisk hverdag.

Summa summarum er vi (eller i hvertfall jeg) godt fornøgd med ordningen og veldig fornøgd med at jeg har den mannen jeg har og at vi stadig finner løsninger sammen slik at vi kan skape det gode liv her på nordvestlandet.

To mye familiemedlemmer

Vi har hatt familieforøkelse. For å gjøre en lang historie kort: vi har anskaffet oss to kaniner, en liten og en stor. De er ikke venner, men kanskje de kan bli det etter hvert. Foreløpig bor de på hvert sitt område og begge er kjære medlemmer av familien.

Trampe kom først. Hun er en løvehodekanin på ett år. Hun er veldig glad i den kvinnelige delen av familien, men ikke så veldig glad i den mannlige delen. Dette har flere årsaker, men blant annet en episode som innebar et ufrivillig bad og uheldig bære- og koseteknikker er kanskje de viktigste faktorene. Favorittmaten er reddikblader.

Trampe er glad i sko og skoreimer.

I want to break free.

Pelsdott ble født på Mattisrud i Løten 17. mai i år. Det er storesøster som har ansvaret for Pelsdott. Hun er en røver og liker seg aller best i fri utfoldelse i hagen. Favoritten er kvitkløver.

Alltid noe som skal utforskes. Verden i hagen er et eventyr som bare venter på å bli utforsket.

Regner med at Pelsdott får litt mer "potens" i ørene etterhvert - nå ser hun litt pjusk ut.

Overnattingstur til Øverhaugla - pinsen 2012

I pinsen syntes vi det var på tide at hele familien dro på overnattingstur - sammen. Det naturlige valget ble Øverhaugløa, vårt lille paradis på jord. Vi går rett fra utgangsdøra og rett oppover skogen og deretter oppover, oppover, oppover. Første stopp var Sæterhaugen der vi tenkte å overnatte. Men der hadde det allerede flyttet inne en familie, så vi trasket videre noen hundre høgdemeter til og kom til slutt til Øverhaugløa. Et fantastisk sted. Her er det bare jordgulv og bare en smal benk, men Erlend imponerer med å improvisere slik at alle til slutt fikk en seng å ligge i.

Nydelig sommervær på veg opp. Regnet kom akkurat som yr.no hadde sagt klokka 23.00 om kvelden og dagen etter gikk vi ned igjen i sludd. En fantastisk flott tur for både store og små.

Første etappe går gjennom skogen og opp til stien opp lia. Antrekket er sommerlig.

Det er bratt, men hverken store eller små har nevneverdige problemer. Vi har gått her mange ganger før.

Oppe ved Øverhaugløa er det klart for å få på tørre og litt varmere klær.

Om lidt er kaffen klar....

3/4 av Bråflottorna

Storesøster virkelig gløder av glede og entusiasme når hun er på tur.

Snart kveldsmat.

Lillebror sjekker fasilitetene.

Storesøster tester ut senga som er bygget opp av vedkubber og stokker.

Lillebror og mamma fikk ligge på benken.

En fornøgd Marit på tur.

Stemningsfullt og fin voksentid.

Erlend passer på at løa står rett.

Lillebror lurer på om Erlend og storesøster snart skal stå opp - frokosten er snart klar.

Storesøster kunne godt tenkt seg å ligge litt lenger i soveposen.

Frokosten er servert.

På veg ned igjen. Det er viktig å smake på vannet fra fjellet.

Storesøster er dreven og elsker å drikke iskaldt fjellvann.

Nabofamilien på Sæterhaugen nøt formiddagen på sitt hotell.

Returen gikk via Horrvika og det var bratt ned og bratt opp fra elva.

Bare litt skogstur igjen nå så er vi hjemme.

Hagevandring i juli

Siden det siste blogginnlegget mitt faktisk var en hagevandring i mars, tenkte jeg at det kunne vært greit å ta en statusoppdatering på hagen nå i juli.

Hagen begynner å ta form og jeg ser at arbeidet som jeg har lagt ned de to-tre siste årene begynner å gi resultater. Jeg har bevisst plantet tett og forsøkt å forbedre jorda med tilsats av kugjødselkompost og gressklipp, samt ny jord om våren. Jeg la ikke inn noe energi i å lage flott dype bed når vi etablerte hagen og det har jeg nok fått svi for i ettertid. Jeg skulle sikkert ha planlagt bedre, men slik er det engang når man skal etablere hage for første gang - jeg lærer i hvertfall underveis. Tett planting og at jeg har vært relativt flink til å luke tidligere har gjort at jeg nå kan høste av det arbeidet som ble gjort tidligere. Nå har de fleste staudene vokst seg store og delvis kommet helt inntil hverandre slik at det ikke lenger er plass til ugras. Og det er jeg glad for og det er sikkert staudene også glade for. Nå ser jeg at jeg har kommet til fase to i en hageeiers arbeid. Jeg ser at noen stauder ikke passer der de står, enten de er for store eller for små. Noen må flyttes til andre bed, noen må flyttes bak i bedet og noen må flyttes lenger fram. Har skjønt at poenget er å dokumentere underveis og notere seg hva som står hvor og hva/hvem som skal flyttes hvor. I fjor vet jeg et jeg tenkte at den hostaen som står midt i bedet enten burde flyttes helt bort (og inn i et eget bed) eller helt bakerst i bedet fordi den var så stor. Men når den kom i år, så den så liten og unnselig ut at jeg lot den få bli hvor den var. Nå har den imidlertid blitt stor og sterk og skviser vekk de fleste av sine naboer. Til høsten må den bort. Tror den skal få en helt egen plass der den bare kan være så stor og sterk som den bare vil uten at den plager andre. Det er da egentlig et luksusproblem at plantene vokser over evne - i hvertfall for en liten hagenovise som meg.

Det var storesøster som var med og komponerte sammensetningen i alle krukkene i år og jeg må si at jeg er meget imponert over resultatet. Hun har et fint blikk for hvilke farger og type planter som passer sammen.

Og så en ting til før vi begynner vandringen - jeg brukte tid på å rotere alle bildene før de ble lagt inn i bloggen, men jeg ser nå at de av en eller annen grunn ikke er rotert. Valget sto da mellom å ta det hele på nytt (noe som høgst sannsynlig hadde gitt akkurat samme resultat og at jeg nok en gang hadde blitt lei av bloggingen før jeg i det hele tatt hadde kommet igang igjen) eller bare gjøre innleget ferdig slik det var (med bilder "på skjeve"). Jeg valgte det siste. Vi får se om jeg finner ut av det senere.

Det er grått og trist vær i dag med lett yr. Varmt og fuktig vær de siste ukene har ført til at omtrent en trillion knott har bosatt seg her hos oss. Derfor har jeg gleden av å invitere på denne hagevandringen, helt fri for knott og uten fare for å bli blaut på beina.

God tur!

Den aller første krukken som storesøster satte sammen - soltema.

Oransje og hvitt i kaskader.

Prosjekt "bort med båsfølelsen og slipp plenen inn til verandaen" har gitt dette resultatet. Det ser fortsatt litt rotete ut, men plenen er nysådd og skal vokse seg litt kraftigere før den klippes. Legg foreøvrig også merke til storesøsters krukker nederst til venstre - tema fiolett (som er favoritten nå - rosa er barnslig).

Georginer/Marit - sneglene: 1-1. Sneglene ledet lenge og siden Marit inntok en litt buddhistisk holdning til problemet med å kjærlig ta sneglene med seg over gjerdet med beskjed om ikke å komme tilbake, så det lenge ut til at sneglene kom til å vinne. Nå har jeg imidlertid lagt buddismen på hylla og gått mer drastisk til verks. Per i dag ser det ut til at jeg leder....

Jeg lagde et rose- og lavendelbed mot saubeitet i fjor og med en god vinterdyne av kugjødselkompost rundt beina i vinter, ser det ut til at rosene har tenkt å være greie mot meg og vise seg fra sin beste side. Tidligere i sommer hadde jeg en intens krig mot lus, men den ser det faktisk ut til at jeg har vunnet.

Lavende - absolutt min favoritt - både utseende og lukt.

Oppdaget til min fortvilelse at det spankulerte et par lus på denne når jeg zoomet opp bildet. De er nok ikke lenger blant oss etter at dette innlegget er publisert....

Roser og lavendel i skjønn forening. Det sies at lukten av lavendel skal holde lusene vekk fra rosene, men jeg vet ikke om det akkurat har gitt den ønskede effekten, men vakkert er det jo.

Jeg forsøker febrilsk å dekke over våre "skrekk og gru så stygge stolper til å holde verandaen oppe" med klematis. De er i hvertfall mange ganger større allerede nå enn de noen gang var i fjor. Blir spennende å se om de rekker å blomstre før de faller døde om av visne-syken...

Pionene blomstrer for første gang i år og det var en stor begivenhet. Pioner er også en stor favoritt. To er kjøpt og en er fått av svigermor.

Kattemynte og busknellik. Førstnevnte lukter godt og tiltrekker seg det meste som har vinger.

Liljer har jeg mye av, men dette er den eneste som blomstrer allerede.

Sølvarve som jeg har fått fra naboens hage.

Torskemunn som jeg fikk av min svigerinne med streng beskjed om at jeg plantet den på eget ansvar. Jeg skjønner hva hun mener - den sprer seg som ugras og kryper inn i alt og alle og det er et svare strev å holde den på plass. Men tanken min var at den skulle få gå løpsk inne blant steinene i murene og der passer den fint.

Mitt aller første bed i hagen her på Skogly. Mye arvede stauder fra fjern og nær her.

Denne klatrerosa er det eneste som står igjen fra hagen før vi endevendte den og derfor betyr den så mye for meg. Og den har virkelig slått til å år. Jeg har plantet lilla klematis som klatrer og slynger seg inn blant de hvite rosene og jeg har håp om at kanskje kan klare å koordinere blomstingen slik at det blir skikkelig tøfft. Hvis ikke, så kan de bare får blomstre hver for seg, sikkert fint det også.

Sommerhelg i Storlidalen

Systemet har endre seg litt siden siste vi var her inne så nå kommer alle bilda i feil rekkefølge, men pyttsann, det viktigset er vel at det endelig blir et nytt blogginnlegg...

Altså. Storesøster har vært på Hedemarken ei uke og vi skulle gjenforenes alle sammen. det skulle skje ved at bestemor og bestefar Hedemarken, Storesøster og søskenbarn Emilie skulle komme opp til hytta vår i Storlidalen.

Det ble et hyggelig gjensyn med både Emilie, Storesøster, besteforeldre, hytta og lille Pelsdott (babykanin som storesøster fikk mens hun var på Hedemarken).

Gutta boys (Erlend, bestefar og lillebror) gikk tur opp til Kvannflatløa og deretter videre mot Kvannflatbruna og Terjebu. Fortsatt en god del snø i fjellet, men sauene lider ingen nød.

Det begynner å bli fint og grønt i fjellet nå.

Rast ved varden på Kvannflatbruna.

Alltid moro med snø, uansett om vi er i desember eller juli.

Frokost. Mamma ser sur ut, men hun er bare opptatt med å snakke i telefonen.

Vedhøgst og rydding av skogsavfall. Lillebror tar i et tak.

Lillebror stabler ved på eget initiativ.